Det er sommar på Mulen, øya i havgapet.

Her bur Ingeborg saman med foreldra

og dei yngre søskena. I det vesle

øysamfunnet går livet sin gang med

kyrkjemøte, fiske og gardsarbeid, slik det

alltid har gjort. Verda utanfor verkar fjern,

men det moderne samfunnet bankar

stadig oftare på og trugar det som er trygt

og sett.

Ingeborg lengtar forbi fallgarden som bryt

bølgjene kring øya. Men det er også ein

annan lengt i henne. I alt ho gjer, ynskjer

ho seg til det grøne huset på andre sida av

øya. For der bur Olaug, som nettopp har

vorte enkje. Olaug med det svarte håret

og dei sterke armane. Kva er det med

Olaug som er så annleis, som får Ingeborg

til å kjenne seg både innestengd og fri?