Nærmere 100 000 sovjetiske krigsfanger var slaver i Norge under krigen. Rundt 13 000 av dem var med på å bygge Nordlandsbanen. På den 14 mil lange strekningen fra Mo i Rana til Fauske samarbeidet Norges Statsbaner (NSB) med de tyske okkupantene. I Fangene som forsvant forteller Bjørn Westlie den brutale historien om NSBs utnyttelse av de sovjetiske slavearbeiderne, der tusenvis av fanger døde - for siden å bli glemt. Etter krigen ble fangenes skjebne knapt omtalt i NSBs egen historie og minnene etter dem ble utslettet. Hvordan kan det ha seg at bare én av NSBs sentrale ledere ble etterforsket etter krigen for samarbeidet med okkupantene?
