Det er sommeren 1983. En ni år gammel gutt, Lars, har blitt med faren sin på ferie til det som har vært familiens gård helt siden første bosetning på sekstenhundretallet. Farfaren har nylig gått bort, og faren har mistet odelen. Denne dagen vekker faren sønnen tidlig om morgenen: De skal opp på fjellet, men faren vil ikke si noe om hvor de skal. Uten å ta med seg noe - annet enn en hagle og et luftgevær - ber han sønnen om å følge ham opp fjellsida bak gården. Men faren er så sterk, går så raskt, sønnen så liten, så puslete. Er fjellturen en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve?
"Fjellet, geværet, vannet" er en intens og forunderlig øm roman om en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være.
