Jennys stjålne smykker er kommet til rette igjen. Sammen med tante Olga oppsøker hun Etnografisk museum, der en professor er ivrig etter å høre mer om smykkenes opprinnelse. Og for første gang får Jenny høre den rystende historien om da morens foreldre døde på misjonsstasjonen i Afrika.
Tantens øyne rant fulle av tårer, og hun rystet på hodet. - Jeg greier fortsatt ikke å tenke på dette uten å gråte, hvisket hun. - Det var ikke menneskelig, det vi så. Eller kanskje var det akkurat det. Ren menneskelig ondskap.
- Jeg forstår, sa professoren. - Nei, det gjør De ikke, sa tanten mildt. - Ingen kan forstå det, som ikke har opplevd det samme.
Andrine tenker stadig oftere på Kristian. Bare så dumt at han er søsterens kjæreste ...
Lest av Heidi Toini.
Bjørg
8.5.2024
så bra👋
For å skrive en anmeldelse må du last ned appen