Hjalmar Søderberg har en utsøkt lyrisk stil. I forfatterskapet har han fulgt en nyrealistisk stil, med bakgrunn i den franske determinisme. Hovedpersonen i denne novellen lever i et kaldt ekteskap med en offiser, eldre enn henne. Hun beskrives i sine første år som meget vakker, men fjern. Hennes liv fortaper seg i svunne muligheter etter ektemannens død, og hun har ikke styrke til å løsrive seg fra sin melankoli og kjærlighetsløse liv. Hennes eneste trøst og håp er sønnen Johannes. Det er mindre framdrift i denne novellen enn ellers i Søderbergs bøker, og inntrykket blir noe matt.