Det handler om å gå. Å begi seg av gårde til fots, ned den åpne veien; en romantisk øvelse som fører til en del harde erfaringer: å sove ute, gå seg vill, møte egne begrensninger og andre mennesker, natur og byer; drive gatelangs i Paris og Istanbul, krysse broer og grenser; gå inn i fremmede land, ukjente områder. Den gående er uten beskyttelse og hjem, uten hastighet og bestemte mål, han går for å komme nærmere det han ser og møter på reisen. Han vil leve et vilt og poetisk liv. Han finner sine egne ruter, men gjør også avstikkere langs sporene til kjente vandrere fra litteraturhistorien: Rousseau, Wordsworth, Hölderlin og Rimbaud; han leser dikterne og filosofene for å forsøke å lære seg den kunsten det er å gå.
«Gå. Eller kunsten å leve et vilt og inderlig liv er en sjelden og vidunderlig blanding av selvutleverende bekjennelser og saktegående reiseskildring.»
Knut Hoem, NRK P2
«… skrivekunst som overgår det meste av det som er aksepterte høydepunkter i moderne norsk litteratur.»
Knut Ødegård, Aftenposten
Matilda
8.11.2024
Det er ingenting vilt og poetisk med alkoholisme, tvilsomme interaksjoner med mindreårige eller et «jag» etter prostituerte. Å forsøke å ramme det inn som noe vilt, poetisk, eksotisk eller spesielt bare fordi fyren går i litt i de samme veiene som andre forfattere har gått tidligere er kanskje det mest idiotiske jeg har lest. Det er egoistisk, patetisk og mest av alt jævlig ekkelt.
For å skrive en anmeldelse må du last ned appen