Gösta Berling bor sammen med andre "kavalerer" på gården Ekeby i Värmland. Den eies og drives av Majorinnen. I boken berømmes skjønnhet og livsglede. Lystige påfunn og romantiske episoder avløser hverandre, men under overflaten fremtrer en moralsk og sosial tendens i den høye vurderingen av arbeidet, omsorg for Jorden og uselvisk kjærlighet. Grunnproblemet er hvordan mennesket skal kunne være "både glade og gode". Lagerlöf ønsket å fortelle om sin værmlandske hjembygd på 1800-tallet med utgangspunkt i gamle sagn hun selv hadde hørt i sin barndom. Boken kom første gang i 1891.
