Med enkle ord og i en direkte tone henvender pave Frans seg til hver mann og kvinne på Jorden, i form av en intim og personlig samtale. Det sentrale temaet, som betyr aller mest for ham, er barmhjertigheten - den har alltid vært det viktigste budskapet i hans uttalelser og nå også i hans pavegjerning.
Gjennom hele boken kan vi merke hans brennende ønske om å nå ut til alle de sjeler - både innenfor og utenfor Kirken - som leter etter en mening med livet, en vei til fred og forsoning, en lindring mot fysiske og åndelige sår. Først og fremst til mennesker som engster seg og lider, og som ber om å bli tatt imot og ikke skjøvet bort: de fattige og de utstøtte, de som sitter i fengsel, og de prostituerte, men også de rådville og de som befinner seg langt borte fra troen, de homofile og de som er blitt skilt.
I samtalen med Vatikan-spesialisten Andrea Tornielli forklarer Frans - ved hjelp av minner fra sin egen ungdom og rørende episoder fra sin tid som prest - bakgrunnen for sitt sterke ønske om et ekstraordinært hellig år. Uten å underkjenne de etiske og teologiske spørsmålene presiserer han at Kirken ikke kan stenge døren for noen; dens oppgave er i stedet å åpne opp menneskenes sinn, slik at de litt etter litt kan lære å vise ansvar og ta avstand fra det onde de har gjort. I denne åpenhjertige samtalen unndrar Frans seg heller ikke å snakke om det kompliserte forholdet mellom barmhjertighet, rettferdighet og korrupsjon.
