Iselin har fått en venninne det er lett å snakke med. Likevel vet hun at ærbare kvinner ikke engang hilser på Alvilde og langt mindre godtar at deres tjenestepike snakker med henne på teatret – i alles påsyn.

Da de litt senere passerte Hospitalkirken, og ektemannen speidet etter en sporvogn, satte fru Watherling øynene kaldt og anklagende i Iselins. «Hvordan har det seg at du kjenner den kvinnen?»

Endelig kommer det etterlengtede brevet fra Erling. Iselin kan ikke huske sist hun var så glad.

Lest av Monica Grodatter Hjelle.