<p><strong>M. Seppola Simonsen</strong>s debutsamling er en slags undersøkelse eller innsirkling av kvensk identitet og språkløshet i vår tids Norge. Diktene leter i slekt og slekters gang, i natur og dyreliv, i drømmer og syner, i kropp og hjerte, de halser etter ekko fra forlatte liv og bruddstykker av et glemt språk, på jakt etter det vi er i alt det som en gang var. For hvor mye av oss ligger ikke gjemt, og kanskje glemt, i de som levde før oss? Som gjorde grunnen rede? Dette er dikt om å være en fremmed i møte med seg selv, med sitt eget språk, og natur, og hjemland. Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris 2022