Blant billedhuggerarbeider etter Ragnhild Jølsen finnes en mefistoskikkelse og et madonnarelieff. Til sammen kan de sies å favne om ytterpunktene i det dikterunivers som Jølsen beveget seg i, og ikke minst slik de kommer til uttrykk i Hollases krønike. Denne fandenivoldske, gnistrende romanen representerer et nytt løft i forfatterskapet. De mest utpregede kontrastskikkelsene er den diabolske kunstsmeden og treskjæreren Hollas, som stilles opp mot den rene og kjærlighetsfylte billedkunstneren Angelica, prestens søster. Kontrasten avtegner seg også i det stilistiske. Bokas mest upregede lyriske partier forbinder seg med Angelica. Helge Nordahl kaller dem 'Angelica-diktene'.