Jeg-personen i denne romanen er en forfatter som dyrker tilværelsen som hjemløs. Han har alt han eier i en skulderveske i en oppbevaringsboks, og han har lenge hatt det med å forsvinne. Når han er tilbake i den norske hovedstaden, oppsøker han Fretex for å skaffe seg bra tweed og skjorter med etonsnipp, en garderobe som appellerer til de godt voksne "rasedyrkvinnene" som han jakter på.
Han lider av uvirkelighet, en engelsk lidelse han oppdaget i en av fortellingene til den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges, hvis biografi han skriver seg opp mot. Han har gjort sitt beste for å unngå læremesterens erfaring: "Verden er, dessverre, virkelig. Jeg er, dessverre, Borges."