I Hos onkel Max og tante Betty (1897) er Inger Johanne på besøk hos godmodige slektninger, og her bringer hennes påfunn henne opp i uventede situasjoner. Dikken Zwilgmeyer (1853–1913) bodde i Risør, hvorfra de dels selvbiografiske Inger Johanne-bøkene har antatt lokal koloritt. Dikken Zwilgmeyer regnes som en, i sin tid, viktig fornyer av norsk barnelitteratur, med troverdige og gjenkjennelige skildringer fra barns perspektiv. Zwilgmeyer har også skrevet, mindre kjent, samfunnskritisk litteratur for voksne.