4.25/5.0] En ny melankolsk cold-case som er enda mer saktegående enn bok 1 i kvartetten, men som også er enda fullere av uhygge og spenning. Romanen er helt klart en oppfølger til Sensommer, i den forstand at den er skrevet på samme måte, med samme dvelende tempo og saaaakte (men nervepirrende!) avsløring av plottet. Karakterene er derimot helt nye. Handlinga foregår på et nytt fiktivt tettsted i Skåne, denne gangen med det passende navnet Mörkaby i Nedanås kommune. Fiffig nok er Mörkaby bare er 5 mil unna den like fiktive bygda Reftinge der handlinga i forrige bok fant sted. Det er tydelig at forfatteren har kunnskap om og elsker det skånske landskapet. Naturen, skogene, vanna og dyrelivet spiller en aktiv rolle i boka, de er ikke bare kulisser. Karakterene er gode og troverdige. Hovedpersonen Anna er en usedvanlig interessant! De kompliserte og dynamiske forholda hun har til datteren Agnes, kolleger, naboer og ikke minst sin avdøde eksmann(!) Håkan er herlig beskrevet. Språket er godt, selv om jeg mistenker de la Motte til å være istand til å skrive enda et hakk mer litterært. Hadde han gjort det, og i tillegg ikke nok en gang (view spoiler), hadde jeg nok bladd opp 5 stjerner for dette så-godt-som-mesterverket. Dessverre gir også denne boka preg av å være oversatt. Her møter vi f.eks. igjen personer som «regner ut» noe istedenfor å «skjønne» noe. Det er Fanny Vaager som leser. Hun leser nøytralt, livløst og monotont, tilsynelatende uten å tenke over det hun leser. En skikkelig nedtur etter Haakon Strøms svært gode innlesing av Sensommer! Merkelig nok ødelegger ikke den uinspirerte opplesinga til Vaage helhetsinntrykket av boka, til det er romanen for god.

God bok.

Spennende og kreativ