Carl Larssons erindringer viser det levende samspillet mellom kunst og liv. Dette er en vakker bok som inneholder mange kjente og kjære bilder som ånder av fred og harmoni - for ham var kunsten oppbygging, den skulle rettferdiggjøre verden. Kanskje er det en av grunnene til at så mange svermer for Carl Larsson den dag i dag. Innholdet i boken er svært avslørende og det oppleves som et sjokk på mange Carl Larsson romantikkere at han blottlegger mye av sitt indre og sine svakheter. En grunn til at dette kommer så klart frem i boken er at Carl Larsson var manisk depressiv. Carl Larsson har ikke bare en allmen appell, men den går rett hjem til romantikeren, nostalgikeren og sviske-elskeren. Boken JEG ble skrevet av kunsteren selv, men den ble første gang utgitt i 1931, 12 år etter hans død.