<p>Natt til lille julaften blåste det voldsomt. Huset skalv og vindusrutene klirret faretruende. Man kunne tro de ville gi etter, men på disse kanter av landet var husene reist for å tåle både stormkast og tordenbyger. Anna lå våken. Ikke fordi hun fryktet vinden, den var hun vant med. Det var tankene som plaget henne. De kvernet uavbrutt og ga henne ikke fred. Hun kunne ikke begripe hva galt de hadde gjort som skulle straffes så hardt, og så nå, rett før den helligste av alle høytider.