Philip Weyman gikk inn til seg selv igjen og stilte seg tankefull ved vinduet. I det samme knallet en revolver og vindusruten sprakk med et smell og glassbitene singlet ned over ham. Han følte en stikkende og brennende smerte i armen, men Philip visste at han ikke var alvorlig såret, men at han kun hadde vært en hårsbredd fra døden - og overlevde fordi mannen bommet. Philip enset ikke smerten, men rev opp døren og løp ut. Plutselig stoppet han. Det var tydelige spor i sneen. Der hadde kujonen Jean Croisset stått da han fyrte. Sneen var trampet ned og sporene førte tilbake til skogen. Philip fulgte sporet som en ivrig hund. Litt inne i skogen hørte han med ett en hun knurre høyt. En pisk smalt og en hard stemme bante og svor. Det var tydelig at Jean ikke regnet med å bli forfulgt.
