Margrete Ecker har en sterk vilje, men et svakt hjerte. Hun vil komme til å trenge et nytt. Det får hun da en ung mann kjører utfor veien en oktoberdag med lav sol. Hans hjerte blir hennes. Hans liv er over, hennes begynner på nytt.
Hva gjør det med et menneske å få hjertet til en som skulle ha hatt livet foran seg? Og hva med dem som mistet sønnen sin, men gav bort hjertet hans? Hva har de rett til å forvente, eller til og med kreve, av henne som har sønnens hjerte i brystet?
«Jeg beundrer Uris treffsikkerhet og observasjonsevne.»
Steinar Brandset, Stavanger Aftenblad
«Uri briljerer …»
Inger Bentzrud, Dagbladet
«… en språkviters kunstneriske innsats merkes både gjennom persontegningen og en generell språklig nyanserikdom som alle kan lære av.»
Jon Terje Grønli, Gjengangeren
Bj?rg
28.4.2022
Er litt lei av bøker om halvmystiske superkvinner. Når de attpå til er beskrevet gjennom mannens blikk, men skrevet av en kvinne, blir det enda mer problematisk. Flytende godt språk, men ikke poetisk. Realisme kler kanskje tematikken, hvordan sees organdonering og transplantasjon ut fra ulike perspektiv, men siden vi aldri hører Margrethes egen stemme, hun er bare beskrevet av sine menn, blir hun aldri helt levende for meg. Mer som en konstruksjon. Får mer sympati for sønnen.
For å skrive en anmeldelse må du last ned appen