Kjæreste Lena

Litt for mange veldig sinte menn. Alt for usannsynlig at hovedpersonen gjør en del av de handlinger hun gjør, med det trusselbilde.

(3.5/5.0] Nok en saktegående men spennende krim fra den svenske landsbygda, der komplisert kjærlighet, ensomhet, angst og uro er viktigere enn blod og gørr. Dette er en fin oppfølger til Som vi lekte. Den fortelles i samme rolige tempo og med samme fokus på mellommenneskelige forhold. Selv om mysteriet som skal etterforskes naturlig nok er et helt annet enn i den første boka, er den omkringliggende historien den samme: Ingrid Wolts kompliserte forhold til Benny, angsten hennes for hva den overdrevent onde eksen Kjell kan finne på, og lengselen etter datteren. Og hennes imponerende evne til å ta usannsynlig teite valg som en med politibakgrunn neppe ville tatt. Boka fortelles langs to tidslinjer: en i Ingrids nåtid, og en som beskriver offeret Lenas siste måneder. Dette er en velkjent, men allikevel elegant og effektiv måte å fortelle historien på. ######## SPOILER ########## Jeg hadde regna med at forholdet mellom Lena og Steve skulle vise seg å være ekte og fint, og at Steve skulle vise seg å være en kjernekar. Det blir så overtydelig lagt opp til at leseren skulle tro at han var en skurk! Sånn sett kan man kanskje si at det var en form for tvist at alt viste seg å være nøyaktig slik leseren forventa at det skulle være, men jeg følte meg allikevel litt snytt. Løsninga på drapsgåten var overraskende, den så jeg faktisk ikke komme i det hele tatt. Og det redder de 4 stjernene! Det er Kristine Rui Slettebakken som leser. Jeg har stor sans for måten hun leser på, i hvert fall denne typen bok. Jeg tror nok den litt pusete lesestilen ikke hadde fungert like bra i en mer hardbarka og blodig krim, men i en følelsesstyrt serie som denne passer hun perfekt.

Fenomenal opplesing