Arne Garborg (1851–1924) var som venstremann, kulturradikaler og en viktig intellektuell med på å fremkjempe og utforme en ny nasjonal politisk retning. Garborg var nynorskforkjemper, og som "jærbu og europear" interessert i brytningsforholdet mellom individ og kultur. Spenningen mellom det stedbundne og det utoversøkende i mennesket, mellom tradisjonen og det moderne, problematiseres. Et overordnet tema i forfatterskapet er en utforskning av vilkårene for frihet og selvstendighet, både på et individuelt og et nasjonalt plan. "Kolbotnbrev" ble første gang utgitt i 1890 som "Kolbotnbrev og andre Skildringar". Boka er formet som i en samling brev forfattaren tidligere hadde sendt til avisa Fedraheimen, men brevene ble revidert før boka utkom. I Kolbotnbrev møter vi humoristen Garborg, som lekent forteller om livet som nygift med Hulda Bergersen, om det å bli far og den første tiden i fjellstua Kolbotn i Tynset.