Kvinneklubben er ikke noen gammel forening og heller ikke noen stor forening, men likevel fikk den i forbindelse med kongressen på Blacksta gård en publisitet som stilte både Frederike Bremer-forbundet og alle landets øvrige kvinneforeninger i skyggen. Det var imidlertid en tvilsom publisitet, og Christer Wijk som motvillig bidro til det, var til slutt tilbøyelig til å betrakte klubben selv, den medlemmer og hele virksomheten som ytterst tvilsom. Men hadde da også, som Camilla fremholdt, vært negativt innstilt helt fra begynnelsen av.
