Sagaene er seierherrenes fortellinger. Mange skjebner forblir i historiens skygge. I denne romanen trer en kvinne fram fra fortidens mørke og skriver ned historien om sitt liv. Det er en annen saga enn en mann kunne ha skrevet, en annen saga enn de med makt ville ha fortalt.
Liv Gudmundsdatters fortelling begynner i borgerkrigstidens Norge i 1162 og ender i et kloster ved Rhinen i 1217. Det er en beretning om å være prisgitt andres vilje og leve på andres nåde. Den handler om tvang og underkuelse, men også om den undertryktes ønske om hevn og vilje til makt. Selv om det fører til undergang.
Anmelderne mener:
«Livs saga er en historisk roman av de sjeldne.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Bak Livs saga står en svært historiekyndig forfatter, som med sikker hånd veileder leseren inn i et flettverk av fortellinger. Fra begynnelsen gjøres leseren oppmerksom på hvordan historiefortellere til alle tider har tatt sine valg, både med tanke på oppdragsgivere og sitt publikum. I Livs saga trer en helt ukjent forteller inn i historien og beretter om sitt liv. [...] Når Liv slippes løs med alle sine følelser og indignasjon over den samtiden hun lever i, bryter Livs saga med fortidens sagaskrivere. Dette reflekteres også på en fornøyelig måte når forfatteren lar Liv avbryte sin egen følelsesladde erindring, og gjengir hendelsene slik det trolig ville lyde pa? sagafortellerens knappe vis. Det er befriende.»
Kristin Brandtsegg Johansen, Vårt Land
