"Gi meg en god blyant og jeg skal rokke verden", skriver Jan Kjærstad i denne essaysamlingen. Han røper særtrekk ved sin arbeidsmetode og følger romanprosessen fra idé til ferdig bok. Han forteller også om hvordan det å lese Virginia Woolfs The Waves fem ganger i løpet av førti år har satt tydelige spor i nær sagt alle hans romaner.
Her kan man lese om skjulte perler i norsk prosa, og om forfattere som tør å bryte forventningene, om kvalitetskriterier som ikke brukes av kritikerne, og om hvor sørgelig raskt en forfatter blir glemt.
Kjærstad skriver også om Norges stormannsgalskap på bokmessen i Frankfurt, om å bli panisk sosial under pandemien, og han gir et bud på den nye fortellingen om Norge.
Dette er Jan Kjærstads femte essaysamling, med en tittel som antyder både en poetikk og et menneskesyn. Samtidig er disse essayene en søken etter ideer som kan fornye dagens roman.
«... et nydelig og klokt essay om å lese. Og om det merkelige kjærlighetsforholdet man kan utvikle til ei enkelt bok.» Marius Wulfsberg, Dagbladet (Terningkast 5)
«Jan Kjærstad kaster et interessant lys på dagens tidsånd. I sin nye essaysamling Menneskets bølger skriver Jan Kjærstad om litterære forbilder, skjulte perler, norsk kulturpolitikk, egen skriveprosess og mye annet. Men uansett hvilket tema han belyser, så kommer hans kjærlighet til det skrevne ord klart fram.» Leif Gjerstad, Bok365 (Terningkast 5)
«Lærd, reflektert, raus dikter skaper leselyst og litterær innsikt.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)
