Olaf Bull skrev helst sentrallyrikk, og viktige motiv er våren, kjærligheten, kunsten, evigheten, tiden, døden og angsten for det tomme rom. Flere av disse motivene kan være behandlet i ett og samme dikt. Et tilbakevendende spørsmål er om kunstneren gjennom selve det å skape kunst på sett og vis kan redde det som er dømt til å gå til grunne, bevare det «dypt og blivende» i «digtets evige, unge alabast» som det heter i det best kjente diktet hans, Metope,[ som òg er ett av de mest verdsatte i norsk litteratur. Det handler blant annet om hvordan kunstneren i en viss forstand overvinner døden.
