Litteraturhistorien har av nasjonale og historiske grunner ofte lagt størst vekt på de nordiske lands unike bidrag til verdenslitteraturen, islendingesagaene og eddadiktene, som ble nedskrevet på 1200-tallet. Men alt tidlig på 1100-tallet gjorde islandske lærde europeisk skriftkultur til en del av den hjemlige kultursfæren.
Oversettelser til gammelislandsk, men også originale tekster i latinske sjangere, så dagens lys.
"Veraldar saga" - "Verdens historie" - er et gammelislandsk verk, hovedsakelig oversatt fra latin, om verdens skapelse og historien fremover til verkets egen samtid. Augustins lære om de seks verdensaldre ligger til grunn for historieforståelsen i verket, som også bygger på Bedas og Isidors verdenskrøniker.
Nikolas Bergssons "Leiðarvísir" - "Veiviseren" - som her utgis sammen med et annet stykke middelaldergeografi fra verket "Landafroeði", er en original, gammelislandsk reisebeskrivelse for pilegrimer. Dette er den eldste bevarte nordiske reisehåndbok for strekningen mellom Island og Det hellige land og en betydelig kilde til kunnskap om middelalderens valfartsreiser.
Med verker som "Veraldar saga" og "Leiðarvísir" tar den norrøne skrivekunst og litterære kultur til.
Boken tilhører Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
