«Vi har allerede valgt hverandre. Jeg kjenner det når jeg holder hånden hans, denne selvfølgeligheten imellom oss, huden hans mot min, det er det mellomrommet som er vårt, det er der vi finnes.» På forsommeren 2013 treffer Marita Vidar. De får 231 dager sammen før han brått og uventet dør i armene hennes. Han finnes ikke lenger. Og hver morgen våkner jeg er en historie om sorg, men aller mest om håp, tilknytning og kjærlighet. Den forteller om hvor umulig det er å forstå at den man elsker er borte, men at man allikevel må. Det er en bok om å gå videre etter at det mest utenkelige har skjedd, når hele verden er annerledes og likevel som før. «Hans død blir et premiss som lyser opp fra baksiden av øynene mine, skinner ut på alt jeg ser. Er det slik jeg skal møte alt for resten av min tid? Er det dette som er sorg, hans død eksisterende i min levende kropp?»