Romanen "Opphold" er en frittstående oppfølger av den kritikerroste "Hagesang" fra 2011. Der "Hagesang" handlet om Sylvia, er det mannen hennes, Mikkel, som fører ordet denne gangen.
Ingen vet hvor Sylvia er. Ingen vet om hun kommer tilbake. Mikkel og barna venter - og venter ikke. Dagene blir mørkere, det blir høst, og i nabohuset, som kalles Gjennomtrekket, bor en familie som søker asyl. De to familiene søker gradvis sammen.
"Opphold" er en roman om kjærlighet og død, om ansvar og ansvarsfraskrivelse, om voksne og om barn, og om et uutholdelig fravær. Og kanskje er dette aller mest en fortelling om hvordan vi lever livet vårt, alene og sammen, der den krevende barmhjertigheten blir satt på prøve, igjen og igjen. "«Opphold» er en interessant, fint skrevet roman ..."
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
"Mangefasettert, ømt og velskrevet ... (...) Jeg blir trollbundet av den kjærlighetserklæringen romanens fortelling er til [Sylvia] - og til livet. Og berørt av hvordan forfatteren greier å framstille sorg, frykt og kjærlighet som en nesten praktisk håndterlig del av hverdagen. Det er gripende framstilt i en nesten melankolsk tone, samtidig som de gradvise avsløringene skaper spenning også på handlingsplanet."
Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
"Det er vakkert , det er en litteratur som handler om oss."
Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
"Ekstensielt alvor: Aasne Linnestå skiller seg fra bermen med kraft av det egenrådige i både språk og karakterer."
Morgenbladet
"Aasne Linnestå skriver klokt om å leve sammen, om hverdagen i skyggen av kunsten og om verden utenfor ens egne kriser."
Annette Orre, Vårt Land
"... en roman med bare tapere, enten de er ofre for andres nådeløse kunstneriske selveksponering og skrivebegjær eller deres politiske eksesser på liv og død. Om det har Aasne Linnestå med «Opphold» skrevet en roman som river."
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
"Et betydningsfullt og kjærkomment bidrag til den norske samtidslitteraturen ... Linnestå skriver fram et unikt, eksemplarisk og kjærlig forsøk på å se et annet menneske."
Hanne Kristin Wolden, Vinduet
