Likvidasjon som statlig virkemiddel er et uvanlig fenomen i norsk historie. I den kampen Hjemmefronten førte mot den tyske okkupasjonsmakten og den norske medløpere i årene 1940.1945, måtte imidlertid denne motstandsformen tas i bruk som et helt nødvendig ledd i kampen mot angiveriet. Det offisielle tallet på likviderte har i ettertid vært oppgitt til 65, men påstander om tall opp til 300 verserer. Forfatteren forsøker her å gi svar på hvor mange og hvilke likvidasjoner som kan bekreftes.