Da Jean-Baptiste Jules Bernadotte inntok landet som Carl Johan i 1814, møtte han en Grunnlov med opplysningstidsidealer som et sterkt folkestyre og en klar maktfordeling. Grunnloven har blitt skrevet om utallige ganger siden den gang, og forholdet mellom kongen, regjeringen og Stortinget har endret seg siden 1814. Ideen om at makt skal følges av ansvar, står imidlertid fortsatt sterkt. Fra starten av har Grunnloven også hatt et annet maktmiddel, et som kunne rettes mot medlemmene av alle tre statsmakter om de gikk over sine grenser. Dette er et maktmiddel som ikke lenger får særlig oppmerksomhet, og som snart har sovet i 100 år. Dette er riksretten.

Da Jean-Baptiste Jules Bernadotte inntok landet som Carl Johan i 1814, møtte han en Grunnlov med opplysningstidsidealer som et sterkt folkestyre og en klar maktfordeling. Grunnloven har blitt skrevet om utallige ganger siden den gang, og forholdet mellom kongen, regjeringen og Stortinget har endret seg siden 1814. Ideen om at makt skal følges av ansvar, står imidlertid fortsatt sterkt. Fra starten av har Grunnloven også hatt et annet maktmiddel, et som kunne rettes mot medlemmene av alle tre statsmakter om de gikk over sine grenser. Dette er et maktmiddel som ikke lenger får særlig oppmerksomhet, og som snart har sovet i 100 år. Dette er riksretten.