Første gang hun møter G., den nesten 50 år gamle, berømte forfatteren, er hun 13 år. Snart begynner det å komme brev fra ham, noen ganger to om dagen. Oppmerksomheten bøter på tomrommet etter faren som har forlatt henne, jentas lengsel etter å bli sett. Hun forelsker seg, de innleder et forhold. Forfatterens fremskutte posisjon gir ham godvilje i omgivelsene: Moren, det litterære miljøet - og etter hvert også politiet - ser en annen vei.

Og grepet G. fester om jentas liv, blir stadig sterkere. Hun blir 14, 15, 16 og aner ikke lenger hvem hun er. Men hun vet at han skriver om henne, og om dem, i de svarte skinnbøkene sine. Notatene hans blir grunnlaget for mange utgivelser - grotesk forvridde fortellinger om forholdet deres, som hjemsøker henne langt inn i voksen alder.

Med «Samtykket» går Vanessa Springora i rette med en kultur som i tiår har lukket øynene for overgrep mot barn. Denne fortellingen har bidratt til å endre Frankrike, både polemisk og juridisk.