Å gi denne boka to av fem stjerner føles faktisk generøst. Fra første stund føltes plottet merkelig kjent. Denne déjà vu-opplevelsen ødela mye av boka for meg, og kastet en skygge over hele leseopplevelsen. For boken virker mistenkelig lik en annen bok, som jeg ikke skal nevne for da spolerer jeg handlingen fullstendig. Men kort sagt; dette er en blek kopi av den opprinnelige, spør du meg. Fortellingen skal visstnok dreie seg rundt Jule, protagonisten, men å finne ut hvem Jule egentlig er, viste seg å være svært vanskelig. Jeg har lest boka, og jeg vet fortsatt ikke hvem Jule er ...? Jules identitet og motivasjoner var like klare som gjørme, noe som ofte etterlot meg forvirret. Denne forvirringen sugde gleden ut av leseopplevelsen og gjorde det vanskelig å få noen reell tilknytning til historien eller karakterene. Det er ikke det at jeg har noe imot komplekse fortellinger eller moralsk tvetydige karakterer; jeg elsker dem. Men 'Sanne løgner' virket å nyte sin egen uklarhet, på bekostning av sammenheng og engasjement. I stedet for spennende vendinger, ble jeg møtt med en labyrint av usammenhengende hendelser og flyktige karaktermotiver. Takk og lov for lydbøker. Hadde jeg ikke lyttet til 'Sanne løgner' som lydbok, er det stor sjanse for at jeg ikke hadde fullført den i det hele tatt. Fortellerens stemme var redningen som fikk meg til å halte gjennom til slutten, selv om plottet dro ut og entusiasmen min svant. Dette var dessverre en skuffelse. Den klarte ikke å levere det fengende, underholdende mysteriet jeg hadde håpet på. I stedet etterlot den meg forvirret, med et plott som føltes kjent fra en annen bok, avledet og uengasjerende.