"– Jeg er redd jeg må reise bort for en stund, Watson, sa Holmes da vi en morgen satte oss til frokostbordet. – Reise! Hvor da? – Til Dartmoor – til King’s Pyland. Det kom ikke som noen overraskelse. Det eneste som hadde undret meg var at han ikke forlengst var blitt konsultert i denne uvanlige saken, som fremfor noe annet var dagens samtaleemne i hele England. Hele gårsdagen hadde min venn travet rundt i rommet med haken mot brystet og rynkede bryn, mens han røkte pipe etter pipe av den sterkeste tobakk, fullstendig døv for spørsmål eller bemerkninger fra min side. Ferske utgaver av alle avisene var blitt sendt opp av forhandleren vår, men de ble bare gløttet igjennom og slengt i et hjørne. Men så taus som han var, visste jeg likevel hva han ruget over. Det var bare ett offentlig kjent problem som kunne utfordre hans analytiske evner, og det var den mystiske bortførelsen av favoritten til løpet om Wessexpokalen, og det tragiske mordet på hestens trener. Når han nå plutselig gav til kjenne at han aktet å besøke åstedet for dramaet, var dette bare hva jeg hadde ventet og håpet. – Jeg vil svært gjerne bli med hvis jeg ikke kommer til bryderi, sa jeg."