I «Siste kapittel» (1923) videreføres det filosofisk-eksistensielle perspektivet fra «Konene ved vannposten» (1920). Representanter for de forskjelligste by-yrkesgrupper - alle fysisk eller psykisk syke - søker lindring på Torahus sanatorium. At forfatteren lar nesten samtlige sanatoriegjester omkomme ved diverse ulykkeshendelser kan tolkes som et endelig oppgjør med den moderne sivilisasjon. Tematikken i «Siste kapittel» går likevel dypere. Det er døden Hamsun har skrevet bok om - døden, som bringer mennesket til det eksistensielle nullpunkt og peker mot det dypt paradoksale og fra én side sett meningsløst forfengelige ved alt menneskelig bevissthetsliv.

I «Siste kapittel» (1923) videreføres det filosofisk-eksistensielle perspektivet fra «Konene ved vannposten» (1920). Representanter for de forskjelligste by-yrkesgrupper - alle fysisk eller psykisk syke - søker lindring på Torahus sanatorium. At forfatteren lar nesten samtlige sanatoriegjester omkomme ved diverse ulykkeshendelser kan tolkes som et endelig oppgjør med den moderne sivilisasjon. Tematikken i «Siste kapittel» går likevel dypere. Det er døden Hamsun har skrevet bok om - døden, som bringer mennesket til det eksistensielle nullpunkt og peker mot det dypt paradoksale og fra én side sett meningsløst forfengelige ved alt menneskelig bevissthetsliv.