Spillegalskap, oppkomlingskapitalisme, antisemittisme, fremmedforakt - tematisk kunne Sjelenes herre vært skrevet i et hvilket som helst vestlig land i dag, bare stilen og personene er umiskjennelige 1930-årenes. Dario Asfar, hovedpersonen i Sjelenes herre tilhører det vi kan kalle "de andre", og der ligger hans problem. At han er noe så prestisjefylt som lege, i en så rik by som Nice, hjelper ham ikke. De sosiale reglene som gjelder ellers i samfunnet, har nemlig ingen gyldighet når man er levantisk utseende flyktning fra Krim, en vag blanding av ukrainer og jøde med gresk og italiensk blod i årene. Romanen åpner med en desperat situasjon: Darios unge kone har akkurat født. Dario har ingen mulighet til å underholde familien, han har knapt nok midler til å overleve selv. Så åpner romanen: Jeg trenger penger! Og penger blir bare mer og mer sentralt. Da boken kom ut i 2007 fikk den fantastiske anmeldelser, og Cathrine Krøger i Dagbladet sa følgende: "Sjelenes herre kunne beskrevet Norge av i dag. Den burde leses av alle."