"Jeg mente ikke å skremme deg." Stemmen hans var lav og varm, stemmen hans var honning. Lynghonning. Han var en skogsgud utsendt av de gode maktene jeg for lengst hadde sluttet å tro på. Han var kledd i grønne villmarksbukser og en frynsete, blå ulltrøye. Han fortsatte å se på meg, avventende og rolig.
"Hei," sa jeg lavt og hest. Det var det første ordet jeg hadde ytret på ukesvis. Jeg hadde ikke for vane å prate stort med meg selv.
Jeg så ikke noe til skogvokteren på nesten en uke. Når jeg gikk forbi huset hans var pipa slukket og vinduene mørke. Kanskje han var dratt på tur et sted, campet ute i telt. Jeg savnet ham, jeg ville så gjerne snakke med ham igjen. Kanskje jeg kunne be ham på pannekaker med blåbær eller noe. Først nå ble jeg slått av tanken på at han kanskje ikke var singel. Han kunne like gjerne ha en kjæreste i nærmeste landsby, ei han traff i helgene og snakket med på Skype i de mørke høstkveldene. Aldri ville vel noe fint hende i livet mitt. Jeg ante ikke hva han het engang. Jeg burde spurt ham om mobilnummeret hans, ikke bare løpt min vei.
Kommer jeg til å treffe ham igjen tro?
Siden 1984 har Cupido hver måned utgitt et magasin spekket med sexy historier og opplysende artikler med nyttig viten om seksualitet og nytelse uten fordømmelse eller skam. Alle er velkomne i Cupidos univers, og alle er representert. Leserne har selv skrevet novellene i bladet, og de vil garantert gi deg røde kinn. Hverdagens sexliv er alt annet enn ordinært når Cupidos lesere tar tak i det hele og leverer historier fulle av glede, lekenhet og nytelse.
