i dag

mens jeg satt på bussen

på vei til jobb

skjedde det igjen

jeg ble grepet av

den følelsen av absolutt isolasjon

at jeg er helt, helt, helt

alene

jeg vet at det fins andre mennesker

I Nils-Øivind Haagensens ellevte diktsamling "Stor" står mennesket alene - i menneskemengden, i arbeiderklassen, som barn, som voksen, i kjærlighetslivet, i den gamle vennegjengen, på bussen, på stien i sanden. Diktene pendler mellom avstand og tetthet, individet og massen, det mørke og det stjerneklare.

Hvordan er det å hoppe uti og strømme med det kalde vannet, å forsøke å si noe om kjærlighet i bestemt form entall, å være inni en annen, å være uten en annen, å leve på denne jorda som henger i løse lufta.