"Sykdommen til døden" ble utgitt i 1849 og regnes som et av Søren Kierkegaards hovedverk. Boken utkom under pseudonymet Anti-Climacus, med S. Kierkegaard anført som utgiver, utstyrt med undertittelen «En christelig psychologisk Udvikling til Opbyggelse og Opvækkelse».
Ved siden av "Begrepet angst" er "Sykdommen til døden" kanskje det av Kierkegaards skrifter som sterkest har inspirert det 20. århundrets eksistensialister. Mens førstnevnte drøfter syndens tilblivelse i angsten, handler "Sykdommen til døden". om synden som fortvilelse. Men denne fortvilelsen - eller erkjennelsen av den - er også veien til forsoning med Gud.
Ifølge Kierkegaard ligger sykdommen til døden, eller fortvilelsen, i selvet. Syndens motsetning er troen, og troen blir dermed veien ut av fortvilelsen.
«Jeg vil én gang for alle gjøre oppmerksom på at fortvilelse i hele dette skriftet, hvilket tittelen jo sier, oppfattes som sykdommen, ikke som helbredelsesmiddelet. Så dialektisk er nemlig fortvilelse. I kristelig terminologi er jo døden på samme måte uttrykk for den største åndelige elendighet, og helbredelsen nettopp å dø, å avdø.» SØREN KIERKEGAARD I FORORDET
