Christine, ei seks år gammal jente, endrar gradvis åtferd. Ho blir taus, inneslutta og skyr andre barn. Ein dag begynner ho å snakke til ein imaginær leikekamerat. Ho kallar han for Tom.
Hos BUP blir foreldra fortalde at fantasivennen er eit positivt teikn, men dei er likevel urolege. Tom opptrer aggressivt og skremmande, og bestemmer stadig meir over Christine. Snart blir familien dregne mot ei verd tom for alt anna enn redsler.
– No må vi seie god natt, mamma.
– Ja, jenta mi, no skal vi seie god natt. Camilla bøygde seg fram og gav Christine eit lett kyss på panna.
– Du må seie god natt til han bak deg også.
Camilla retta seg opp i ryggen og rynka augebryna. Dottera såg forbi henne.
– Kva meiner du?
– Den vesle mannen. I trappa.
