Solveig får et overraskende brev, som hun gjerne skulle vært foruten. «Tro ikke jeg vil la deg dø i synden,» skriver han. Det er en advarsel. Hun lukker øynene og kjenner hvordan frykten kommer krypende og tar mer og mer plass i henne. Men hva kan han gjøre henne? Eline skjønner ikke hvorfor Laura er så unnvikende. Og Gudrun prøver å finne glede i hverdagen, både med ungene og Asbjørn.