Virvelgate er en roman om å miste sitt aller viktigste. I et fragmentarisk og poetisk formspråk går den djupt inn i tapserfaringen, minnene som brått skjærer gjennom, og sorgen som flerres åpen. Men det er også en roman om å leve videre – både som mor og datter.
For hva gjør det med et menneske å miste et barn? Og hvordan er det å vokse opp i et hjem med et slikt tomrom?
Det er ikke noen lise i de gode minnene, ikke tro det. De gode minnene har alle det samme tapet i seg, det er ingen varme å hente her, ingen trøst.
En mor sitter igjen aleine. Hun har mistet sin fireårige datter, som en natt sluttet å puste, helt uventet. Det brutale tapet ligger mange år tilbake i tid, og hun har siden fått ei ny datter, Elsa. Men snart skal hun flytte ut, og huset vil igjen fylles med stillhet.
