Øyvind hette han, og gråt da han ble født. Men alt da han satt oppreist på morens fang, lo han, og når de tente lys om kvelden lo han så det sang, men gråt når han ikke fikk komme bort til det. «Av den gutten må der bli noe rart,» sa moren.
Der hvor han ble født, hang det bare berg utover. Men det var ikke høyt, furu og bjørk så ned, heggen strødde blomster på taket. Men oppe på taket gikk en liten bukk som Øyvind åtte. Den skulle gå der for ikke å tulle seg vekk, og Øyvind bar løv og gress opp til den.
(Fortsettelse i lydboken)
Utdrag fra ”En glad gutt” av Bjørnstjerne Bjørnson.