Christian og Magda-Marie
"Kaotisk natt. Du kom til meg i drÞmmen. Plutselig stÄr du rett foran meg. Da roer det seg. Du stÄr i styrtregnet, mellom de mÞrke trestammene. Men du er ikke vÄt. Og det er en annen skog. Det er noe du skal si meg, men du fÄr det ikke til. Munnen din Äpner seg, men det kommer ingen lyder. Du vil si noe, men fÄr ikke sagt det. Jeg vÄkner, strekker meg etter hÄnden din. Jeg vet ikke hvor jeg er. Jeg setter meg opp i sengebenken. Ute er det bekmÞrkt. Bare et svakt skinn fra et lys uten kilde i vinduskarmen. Som om du nettopp har vÊrt her." Christian befinner seg helt alene i en koie langt inne i skogen. Det er ikke et menneske der. Han har ikke sett en levende sjel pÄ over en uke. Den tidligere pensjonateieren pÄ Holmen mistet livsverket og hjemmet sitt da pensjonatet ble solgt og revet. Hustruen hans, Magda-Marie, er dÞd. Tiden stÄr stille. Christian skriver i dagboken sin i et forsÞk pÄ Ä holde fast ved noe. Men han har begynt Ä tvile pÄ om det han ser, faktisk skjer. Og han tror ikke det har gÄtt opp for ham at Magda-Marie ikke lever lenger. "De fÞrste ordene" er en konsentrert og ubÞnnhÞrlig utspÞrrende roman om sorg og forsvinning, om ubehersket Þdeleggelse og ufattelig stillhet, og om vÄr evne til Ä forstÄ hva som skjer med oss nÄr ordene kommer til kort. Erland KiÞsteruds skrift sammenfÞyer et dypt, sanset nÊrvÊr med indre refleksjon i en roman med mesterlig naturbeskrivelse og stor allegorisk kraft. Med "De fÞrste ordene" avslutter Erland KiÞsterud den romantrilogien som begynte med "Henders verk" (2015) og fortsatte med romanen "à penbaringen" (2018).