Toppliste: Biografier og essays

Jeg har egentlig aldri villet fortelle denne historien. Jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Men nå som jeg har fått opplevelsene på avstand føles det riktig å dele mer av hvem jeg er og hva jeg kommer fra.

Hvis jeg kunne velge, ville jeg blitt plassert i fosterhjem den dagen jeg ble født. Det høres kanskje helt sjukt ut, men oppveksten min unner jeg virkelig ingen. Det var et helvete. Da jeg var 11 år, var begeret så til de grader overfylt at jeg satte meg på trappa utenfor hos barnevernet, for å be om et nytt sted å bo. Siden ble det for vanskelig i fosterhjemmet, og jeg fikk flytte for meg selv som 17-åring. Diagnose på den tiden: anoreksi.

Fram til da hadde livet vært en lang rekke av vold, frykt, bekymringsmeldinger, narkotikasalg, barnevernsmøter, mishandling, krisehjem, blåveiser, selvmordstanker, indre drama og voksne mennesker som sviktet - igjen og igjen. Heldigvis mikset med noen gode personer og perioder underveis.

I denne boken forteller jeg om menneskene, hendelsene og tankene som jeg ikke har klart å fortrenge opp i gjennom. Dette er grunnen til at jeg er meg. Uten Shirog, ingen Isabel. Shit, jeg får fremdeles frysninger av å høre det navnet.

Lydia Gouardos lidelser startet allerede da hun var ni år gammel. Hun ble holdt fanget i farens hus. Noen ganger voldtok han henne flere ganger om dagen, uten at stemoren hennes gjorde noe for å hjelpe henne. Hun ble ofte låst inne på loftet flere dager i strekk. Noen ganger, når hun fikk skikkelig juling, stakk hun av, men politiet brakte henne alltid raskt hjem igjen. Ingen grep inn. Ikke naboene, ikke politiet, ikke engang legene på sykehuset der Lydia fødte sine seks barn, selv om faren skrøt av at han var faren til barna. Lydia var så hjernevasket at det var først etter farens død, i 1999, at hun begynte å forstå at det som hadde skjedd med henne ikke var normalt. Hun gikk til rettssak mot stemoren, som til slutt ble dømt til fire års fengsel i 2006.

Anne Catrine Jacobsen ble utsatt for seksuelle overgrep fra sin far og ble systematisk og alvorlig mishandlet av sin mor i tolv år. Hun er den første i Norge som har fått tilkjent voldsoffer- og billighetserstatning for de lidelser hun ble påført. Her forteller hun sin historie. Boken ble utgitt i 2000.

I tretten år gjemte Stephens foreldre ham i kjelleren. Han ble født utenfor ekteskap på begynnelsen av 1960-tallet, og foreldrene valgte å holde ham skjult for omverdenen ved å sperre ham inne.

Den lille guttens tilværelse var begrenset til et mørkt rom med en enkel seng, et bord og en naken lyspære i taket. Han sultet og ble slått. Steve fikk dagene til å gå ved å fantasere om monstre i liksomverdener, noe som hjalp ham å fortrenge den fysiske smerten og torturen hans brutale far utsatte ham for. Med unntak av noen sykehusbesøk oppholdt Steve seg i familien hus hele barndommen, der han ble berøvet dagslys, skolegang og menneskelig nærhet – helt til han ble tenåring.

Til slutt ble han hentet ut derfra av sosialtjenesten, men ble i stedet offer for to steder som begge er eksempler på de verste tilfellene av institusjonell mishandling som er avslørt i England: Aston Hall og St William’s Catholic School.

Da Paulina er 22 år gammel, møter hun drømmemannen: Jim. Han er sterk, karismatisk og klar til å danne familie. Det begynner som en vakker kjærlighetshistorie på internett, men fører snart til en hverdag preget av trusler, overgrep og syke seksuelle tilbøyeligheter. I fire måneder utnyttes Paulina som sexslave, og Jim selger kroppen hennes til menn som får gjøre hva de vil med henne. Han blir stadig mer sjalu og med kontinuerlige trusler kontrollerer han hvert skritt hun tar. Til slutt ser hun ingen annen utvei enn å begå selvmord. Men før Paulina setter planen ut i verket, oppdager hun at hun er gravid, og det gir henne krefter til å rømme.

Noen år senere møter hun overgriperen i retten. Han blir dømt til lang fengselsstraff

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.

Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.

Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.

Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

Kristinas historie forteller om den unge piken som flytter til sin far i Sverige og dermed starter et liv som farens sexslave og gissel. Hun får etterhvert to barn med faren og boken skildrer hennes oppvekst og møte med myndigheter, politi og helsevesen.

Forlagets omtale:

Christoffer Kihle Gjerstad ble bare åtte år. Først fire år senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning. Hva får voksne til å mishandle et barn til døde? Og hva gjør at verken den nærmeste familien, skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser skjønner hva som skjer - før det er for sent? "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl", svarte Christoffer alltid når han ble spurt hvor alle skadene kom fra. Det vil du også gjøre når du har lest denne boka.

Beskrivelse:

Denne boken forteller historien om Christopher Kihle Gjerstad som døde da han var åtte år. Stefaren ble dømt for å ha mishandlet gutten til døde. Forfatteren gir et bilde av Christoffers oppvekst og adferdsvansker, og problemene som oppstod da moren fikk en ny samboer.

«Navnet mitt er arabisk og betyr drøm. Broren min kunne ikke vite det da han foreslo at jeg skulle hete Ahlam, men jeg begynte å drømme allerede som liten jente. Om å reise til Europa. Om å være fri.» Mange kjenner allerede Shirog, jenta med den tøffe oppveksten som til slutt blomstret som Isabel. Historien om moren hennes Ahlam har derimot vært ukjent for de fleste. Ahlam vokser opp i Irak som datteren til en perser, men først da hun fyller tolv år, finner hun ut hvem de egentlige foreldrene er. Barndommen hennes er preget av strenge kulturelle regler og mangel på tilhørighet, og i begynnelsen av 20-årene blir hun giftet bort til en mann hun ikke elsker. I 1993 rømmer Ahlam til Norge. Hun kommer til et mørkt og iskaldt Stavanger, med datteren Shehed på armen og Isabel i magen. Det nye livet skal bli alt annet enn hun hadde forestilt seg. Etter noen år plasserer barnevernet begge døtrene i fosterhjem, og Isabel utvikler et sterkt sinne mot moren og de andre familiemedlemmene som har forårsaket situasjonen. Her forteller Isabel og Ahlam historien sin, fra hvert sitt ståsted. Dette er beretningen om en mors sorg, en datters hat og en følelsesladd forsoning - som viser at nesten alt kan tilgis. Hanne Aardal (f. 1974) er utdannet journalist og har 25 års erfaring som redaktør og skrivende for landets største magasiner. Hun har også bidratt til flere bøker. «Det vi ikke sa» har hun ført i pennen etter samtaler med Isabel Raad og Ahlam Khalil over et helt år.

Bare tolv år gammel ble Barbara O’Hare i 1972 innlagt på mentalsykehuset Aston Hall. Men i stedet for å bli en redning fra hennes fryktelige hjemmesituasjon, ble det begynnelsen på et nytt mareritt.

Barbara ble utsatt for forferdelige fysiske og psykiske overgrep og ufrivillige medisinske eksperimenter.

Sykehusets direktør og sjefslege doktor Kenneth Milner utnyttet Barbara og mange andre barn seksuelt og utsatte dem for regelrett tortur, noe som skulle prege dem resten av deres liv.

Barbara O’Hare forteller her modig om den skjebnen hun deler med utallige andre pasienter på Aston Hall, og om hvordan hun som voksen fant en vei ut av traumene.

Dette er den sanne historien om fryktelige overgrep bak lukkede dører på en institusjon som skulle hjelpe og beskytte barn som trengte støtte og behandling.

Et forhold som begynte med het pasjon og ømhet gikk over i kontroll, krenkelser og flere år med psykisk mishandling. Jeg som hadde alt – en bra jobb, to fine barn og mange venner, ble trykket ned og mistet mitt indre kompass. Utad fremstod vi som et lykkelig par, en selvstendig kvinne og en omtenksom mann. Sammen bygde vi en solid mur mot omverdenen og ikke en gang mine nærmeste ante hva som pågikk bak fasaden. Dette er min egen historie om å leve med en mann som brøt meg ned bit for bit, om det helvete jeg kalte kjærlighet.

Eirik Jensen var i en årrekke en av politiets mest betrodde medarbeidere. Han var utradisjonell og frittalende, og i løpet av sine over tretti år i tjenesten tilegnet han seg betydelig kunnskap om hva som må gjøres for å forebygge kriminalitet.

I På innsiden inviteres leseren inn i politiets arbeid. Jensen har gått i bresjen for den såkalte dialogmodellen, der man foregriper kriminalitet ved å snakke med motparten.

Han har gått i dialog med blant annet A-gjengen, B-gjengen, Young Guns, Hells Angels og Bandidos. Tanken er å behandle folk som mennesker, ikke som kriminelle.

Så lenge de ikke trår over grensene som loven setter.

Slik etablerte han et enormt kontaktnett. Kollegaer omtalte ham som en som var på jobb 24 timer i døgnet.

Så smalt det.

Michelle var en ung alenemor da hun ble kidnappet av Ariel Castro, en lokal skolebussjåfør.

I mer enn ti år ble hun utsatt for ufattelig tortur. I 2003 kidnappet han også Amanda Berry, etterfulgt av Gina DeJesus i 2004. Deres flukt 6. mai 2013 skapte overskrifter over hele verden.

Da Michelle forsvant, hadde hun så vidt kommet seg gjennom sin egen turbulente barndom. Hun hadde lite kontakt med sin egen familien, og hun kjempet for at barnevernet ikke skulle ta den lille gutten hennes. Det lokale politiet trodde hun hadde stukket av, så de fjernet henne fra listene over savnede personer femten måneder etter at hun forsvant.

Castro minnet henne stadig på at ingen lette etter henne og at omverden hadde glemt henne. Men Michelle lot seg ikke knekke.

I "11 år i fangenskap" avslører Michelle de hjerteskjærende detaljene i historien sin, inkludert tankene og bønnene som hjalp henne til å finne mot til å holde ut de ufattelige omstendighetene og til å etterpå bygge opp et liv som er verdt å leve. Ved å åpne opp om både fortiden og anstrengelsene for å skape en fremtid, blir Michelle en stemme for de stemmeløse og et sterkt symbol på håp for de tusenvis av barn og unge voksne som forsvinner hvert år.

Dødelig brorskap er en fartsfylt true-crime om den norske MC-krigen. Et unikt innblikk i den brutale historien med kaldblodige drap, vilkårlig skyting, angrep med panservernraketter, uskyldige ofre, eksplosjoner og den fatale bombingen i Drammen i 1997, der en tilfeldig kvinne mistet livet.

Hvordan kunne bandekrigen anta slike dimensjoner? Hvorfor maktet ikke politiet å stoppe den eskalerende volden tidligere? Hva ledet til at de ansvarlige først ble tatt over fire år etter eksplosjonen? Gjennom et unikt kildemateriale belyser Øystein Milli for første gang historien om de kriminelle norske MC-klubbene og politiets desperate kamp for å stoppe dem

Så lenge hun kan huske, har Jehovas vitner og moren vært det viktigste i

Mariannes liv: Møtene med sang og bønn. Morens venner med samme

livssyn som hun selv.

Moren sier at Jehova liker barn som er lydige og gjør som moren og Jehova sier. Dessuten er Harmageddon, verdens undergang, nær, og det må de fortelle til så mange som mulig, slik at de kan få en sjanse til å finne sannheten og være blant dem som får innpass i paradis.

Det går bra lenge. Men så begynner Marianne på skolen og oppdager en helt annen verden. Riktignok vil hun gjerne at Jehova (og moren!) skal være fornøyd med henne, men det er gøy å lage julepynt også! Jehovas vitner feirer hverken jul, fødselsdager eller 17. mai.

Løgnene og fortielsene begynner, noen ganger hjulpet av faren, som ikke tilhører menigheten. Siden begynner hun å titte på gutter. Gå med mini skjørt, skulke møter. Ha farlige tanker.

Livet blir vanskelig, og hun foler seg splittet. Utad er hun den prektige Marianne, et forbilde for de andre barna på møtene. Men inni henne er det kaos. Hun er livredd Jehova - og moren. Og hun har alltid dårlig samvittighet. For å bøtre på alle sine synder «døper» hun seg i et breddfullt badekar - ofte flere ganger om dagen - og holder hodet så lenge hun kan under vann. Da vil kanskje Jehova tilgi henne ...

Della Wright var bare to år gammel første gang hun ble etterlatt alene hjemme av dem som skulle ta seg av henne, og første gang hun ble sviktet av barnevernet. Da den kjente pedofilen Terry Price kom inn i livet hennes, var hun bare seks år gammel. Han flyttet inn i hjemmet hennes og forgrep seg på henne de neste fem årene. Selv ikke synet av en liten jente, som gikk på møtene sammen med ham i prøvetiden, var nok til at myndighetene grep inn.

Etter et helt liv med voldelige forhold og psykiske problemer, klarte Della til slutt å få overgriperen fra barndommen dømt til 22 års fengsel, ti år etter at hun først gikk til politiet. Han hadde skiftet navn flere ganger for å unngå å bli oppdaget for sine mange forbrytelser.

Som ambassadør for Safeguarding Alliance, kjemper Della for at overgripere ikke skal ha mulighet til å unnslippe ved å lage seg nye identiteter. Hun har lovet å forsøke å hindre at noen opplever den samme forsømmelsen, det samme sviket og de samme overgrepene, som hun selv gjorde.

Egentlig burde det være enkelt å få det bedre: Drikk mindre. Spis sunnere. Snakk om det som plager deg. De som kommer til Peder Kjøs har prøvd mange slike tips, og endt opp med å føle seg verre, fordi de ikke har fått til det som virker så enkelt for andre.

Men når moren hans dør, opplever psykologen at han treger hjelp til å sortere i trådene som har floket seg sammen. Hvorfor var han ikke mer til stede når hun trengte ham? Hvorfor var det alltid en distanse mellom dem? Og hvordan forsoner han seg med at ting ble som de ble?

For å få det bedre med seg selv, tar den erfarne psykologen Peder Kjøs i bruk kunnskap, erfaringer og metoder han har opparbeidet seg gjennom sitt virke som terapeut. I denne nære og varme boken forteller han om hva som har hjulpet ham - i håp om at det også kan hjelpe deg.

Hun var programmert til å drepe – en thriller fra det virkelige liv. Klokken har akkurat passert midnatt den 10. januar 2004. Sara er 27 år og sitter i en Volvo, på vei mot Knutby. Ute er det mørkt og stille. Hun er liten og redd, og føler seg mest som en robot, programmert til å drepe. Barnepiken i Knutby er en dokumentarroman om den beryktede Knutby-saken, skrevet av journalisten og forfatteren Thomas Sjöberg.