Toppliste: Biografier og essays

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

Året er 1959, og en flott bil stopper foran huset til seks år gamle Marie i Oldham i England. Faren hennes sier at hun skal på ferie, men i virkeligheten blir hun sendt til et barnehjem i et kloster som drives av en sadistisk og grusom nonne. Siden familien til Marie ikke har råd til å ha henne boende hjemme, må hun bli der i fire lange år.

Ankomsten til barnehjemmet blir starten på en lang periode med fysisk og psykisk mishandling. Marie overlever, men forteller ingen om hva hun ble utsatt for.

Mye senere setter politiet i gang en etterforskning av forholdene på barnehjemmet, og Marie innser at det er på tide å endelig fortelle sannheten om tiden på barnehjemmet fra helvete …

En grusom hemmelighet. En skremmende oppdagelse. En datter forteller den forferdelige, sanne historien som moren prøvde å skjule …

Under oppveksten i et kaotisk hjem i Merseyside måtte lille Joanne ta seg av seg selv, broren og søsteren, mens moren forsvant inn i en nedadgående spiral av alkohol og tilfeldig sex. Men konsekvensene av morens kaotiske livsstil skulle vise seg å være langt verre enn noe Joanne kunne ha forestilt seg.

I Tause søstre forteller datteren – som feilaktig ble anklaget for å ha drept sin egen lillesøster – hele historien for første gang siden hun avslørte morens forbrytelser.

Da hun var blitt så avmagret at kroppen truet med å kollapse fullstendig, ble Nikoline Riis Lindahl innlagt på lukket avdeling. De to neste årene ble hun utsatt for massiv tvang av systemet som skulle hjelpe henne til å bli frisk fra anoreksien.Dette er en rystende beretning om en behandlingsform som gjør stor skade. Det er en litterært sterk fortelling om å bli fratatt verdighet, medbestemmelse og menneskelighet. Og det er en håpefull historie om hvordan riktig behandling kan helbrede selv de dypeste sår.

Da Paulina er 22 år gammel, møter hun drømmemannen: Jim. Han er sterk, karismatisk og klar til å danne familie. Det begynner som en vakker kjærlighetshistorie på internett, men fører snart til en hverdag preget av trusler, overgrep og syke seksuelle tilbøyeligheter. I fire måneder utnyttes Paulina som sexslave, og Jim selger kroppen hennes til menn som får gjøre hva de vil med henne. Han blir stadig mer sjalu og med kontinuerlige trusler kontrollerer han hvert skritt hun tar. Til slutt ser hun ingen annen utvei enn å begå selvmord. Men før Paulina setter planen ut i verket, oppdager hun at hun er gravid, og det gir henne krefter til å rømme.

Noen år senere møter hun overgriperen i retten. Han blir dømt til lang fengselsstraff

I tretten år gjemte Stephens foreldre ham i kjelleren. Han ble født utenfor ekteskap på begynnelsen av 1960-tallet, og foreldrene valgte å holde ham skjult for omverdenen ved å sperre ham inne.

Den lille guttens tilværelse var begrenset til et mørkt rom med en enkel seng, et bord og en naken lyspære i taket. Han sultet og ble slått. Steve fikk dagene til å gå ved å fantasere om monstre i liksomverdener, noe som hjalp ham å fortrenge den fysiske smerten og torturen hans brutale far utsatte ham for. Med unntak av noen sykehusbesøk oppholdt Steve seg i familien hus hele barndommen, der han ble berøvet dagslys, skolegang og menneskelig nærhet – helt til han ble tenåring.

Til slutt ble han hentet ut derfra av sosialtjenesten, men ble i stedet offer for to steder som begge er eksempler på de verste tilfellene av institusjonell mishandling som er avslørt i England: Aston Hall og St William’s Catholic School.

Shahrazad er seksten år da hun blir giftet bort til en eldre fetter, som betaling for gjeld. Etter bryllupet flytter ekteparet til Sverige, der ektemannen holder Shahrazad og deres små barn innesperret i leiligheten deres. Hverdagen består av voldtekt og mishandling. Men da barna blir eldre, klarer Shahrazad å komme seg i arbeid og da tennes et håp om et liv i frihet. Det blir en lang og smertefull kamp, før hun omsider klarer å flykte med barna. De lever i dag under beskyttet identitet, et sted i Sverige.

Så lenge hun kan huske, har Jehovas vitner og moren vært det viktigste i

Mariannes liv: Møtene med sang og bønn. Morens venner med samme

livssyn som hun selv.

Moren sier at Jehova liker barn som er lydige og gjør som moren og Jehova sier. Dessuten er Harmageddon, verdens undergang, nær, og det må de fortelle til så mange som mulig, slik at de kan få en sjanse til å finne sannheten og være blant dem som får innpass i paradis.

Det går bra lenge. Men så begynner Marianne på skolen og oppdager en helt annen verden. Riktignok vil hun gjerne at Jehova (og moren!) skal være fornøyd med henne, men det er gøy å lage julepynt også! Jehovas vitner feirer hverken jul, fødselsdager eller 17. mai.

Løgnene og fortielsene begynner, noen ganger hjulpet av faren, som ikke tilhører menigheten. Siden begynner hun å titte på gutter. Gå med mini skjørt, skulke møter. Ha farlige tanker.

Livet blir vanskelig, og hun foler seg splittet. Utad er hun den prektige Marianne, et forbilde for de andre barna på møtene. Men inni henne er det kaos. Hun er livredd Jehova - og moren. Og hun har alltid dårlig samvittighet. For å bøtre på alle sine synder «døper» hun seg i et breddfullt badekar - ofte flere ganger om dagen - og holder hodet så lenge hun kan under vann. Da vil kanskje Jehova tilgi henne ...

«Blir du avlyttet?»

Ordene i notatboken til sosialarbeideren lyser mot Carola, som har blitt overvåket av samboeren sin så lenge hun kan huske.

Fra å være hennes drømmemann, forvandles Magnus langsomt til en kontrollerende diktator i hennes liv. I hjemmet er det installert kameraer. Telefonen hennes har en app som gir ham full tilgang. Skulle hun mot formodning treffe en venn avkreves nøyaktig redegjørelse. Hva gjorde de? Pratet hun om ham? For å forsikre seg om at hun ikke kommer til å forlate ham, har Magnus fått henne til å skrive over foreldreretten for barna til ham. Han slår henne hvis hun ikke vil ha sex. Og hun mistenker at han har solgt henne når hun har hatt bind for øynene.

I ti år har hun vært i hans vold, men nå sitter hun her for å få hjelp.

«Han eide meg» er en sann historie om hva som gikk for seg i en tilsynelatende normal familie i en svensk småby. Det er en fortelling om kontroll, kvinnehat, og hvordan man til slutt blir fri.

Carola Jonsson (f. 1983) vant over sin mishandler i retten i 2022, og han dømtes til flere år i fengsel.

Hun hadde et hakekors tatovert på foten og en SS-soldat på leggen. Hun ble kalt Nazibruden av folk i lokalsamfunnet, og sammen med kjæresten sang hun duetter om utryddelse. Hun var en del av den innerste sirkelen i den svenske nynazistiske bevegelsen.

I tre år bodde Anna-Lena Joners Larsson sammen med en av Sveriges mest kjente nazister. Erik var vokalist i et av Europas største hvit makt-band, og Anna-Lena ble turnélederen deres. Sakte, men sikkert ble hun trukket stadig lenger inn i en isolert verden fylt av hat og sinne. Under konsertene rundt i Europa og USA ble det nordiske blonde paret hyllet av Ku Klux Klan og andre rasistiske organisasjoner. Til alt en dag revnet.

I Nazibruden forteller Anna-Lena sin historie til Jessika Devert. Hun forteller om årene som nazist, om kjærligheten til Erik og om den vanskelige veien ut av bevegelsen til et normalt liv.

Kristinas historie forteller om den unge piken som flytter til sin far i Sverige og dermed starter et liv som farens sexslave og gissel. Hun får etterhvert to barn med faren og boken skildrer hennes oppvekst og møte med myndigheter, politi og helsevesen.

Donya kommer fra Libanon til Sverige som åtteåring, kidnappet av sin egen pappa og hans nye kone. Donyas far har kun hatt sporadisk kontakt med datteren sin etter at Donyas mor skilte seg fra ham fordi han var voldelig, men nå tar han henne med seg og samtidig bort fra alt hun har kjært. Når Donya gråter og vil hjem til moren sin i Beirut, sier farens nye kone: «Moren din vil ikke ha deg lenger, hun er en løsaktig kvinne. Glem at du har en annen mor!» Livet med stemoren blir raskt et helvete. Donya blir slått av både henne og faren, og de kontrollerer alt hun gjør. Hun får hele tiden høre at hun er en horunge, og mishandlingen blir stadig mer brutal. Da hun femten år gammel rømmer hjemmefra og blir truet på livet av faren, havner hun hos en fosterfamilie i en annen by. Mannen der tar henne til hjertet og hjelper henne med å finne moren i Libanon. Seksten år gammel flyr Donya alene til Beirut for å gjenforenes med henne. Men de rekker knapt å møte hverandre før Donya enda en gang blir kidnappet, denne gangen av farens slektninger. Hun blir holdt fanget i onkelens hus og blir isolert fra verden utenfor.

Natt til søndag 30. oktober 2011 styrtet en 22 år gammel mann ut av en bygård på Bislett i Oslo med 20 livstruende knivstikk i kroppen. Fra fortauet kastet han seg inn i en tilfeldig bil som kjørte ham til nærmeste sykehus. Mens Marius Løken lå i koma, fyltes avisforsidene med uhyggelige detaljer og spekulasjoner rundt det som skulle bli en av Norges mest omtalte drapssaker. Men bare to personer visste hva som egentlig hadde skjedd – Marius og mannen som nesten hadde tatt livet av ham. Dette er Marius sin egen beretning – om en guttegjeng fra Hallingdal som etablerer kollektiv i en leilighet på Bislet og lever de unge livene sine som om de er udødelige, da det aller mest utenkelige skjer: En bestevenn angriper for å drepe. Marius forteller hva som skjedde bak glassdørene i Pilestredet 70, og gir oss forhistorien for det som skulle bli en av de største utilregnelighetsdebattene i norsk rettshistorie. "En natt i oktober" er en bok om hva som skjer når selve grunnfjellet i tilværelsen, tillitten til våre nærmeste, forvitrer, og hva vi kan gjøre for å bygge den opp igjen. Det er en bok om å gjenvinne kontrollen i livet, og som reiser et spørsmål som er like kort som det er komplisert: Hva bor egentlig i oss?

Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen? Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger igjen.

Ida blir langt oppover ørene forelsket, da hun møter Vlad. De flytter sammen, gifter seg og får barn, og er utad en lykkelig familie. Men bak fasaden skjuler det seg et mareritt. Ida er nødt til å lyge for sine nærmeste, for hverdagen består av mishandling og trusler. Selv om det å avsløre hemmeligheten sin setter Ida i livsfare, har hun til slutt ikke noe valg – blir hun værende hos Vlad kommer han til å drepe henne.

Lydia Gouardos lidelser startet allerede da hun var ni år gammel. Hun ble holdt fanget i farens hus. Noen ganger voldtok han henne flere ganger om dagen, uten at stemoren hennes gjorde noe for å hjelpe henne. Hun ble ofte låst inne på loftet flere dager i strekk. Noen ganger, når hun fikk skikkelig juling, stakk hun av, men politiet brakte henne alltid raskt hjem igjen. Ingen grep inn. Ikke naboene, ikke politiet, ikke engang legene på sykehuset der Lydia fødte sine seks barn, selv om faren skrøt av at han var faren til barna. Lydia var så hjernevasket at det var først etter farens død, i 1999, at hun begynte å forstå at det som hadde skjedd med henne ikke var normalt. Hun gikk til rettssak mot stemoren, som til slutt ble dømt til fire års fengsel i 2006.

Sommeren 2010 var super. Ragnhild har vært på ferie i Sverige med tante Betty og fått enda en ny venninne. I høstferien skal hun til Tyrkia med bestevenninnen. Nå nærmer det seg slutten av juli, og Ragnhild planlegger sin egen konfirmasjon. To dager etter, lørdag 31. juli, blir hun funnet død på en madrass i en kjellerleilighet. Bare 15 år gamme blir hun et av Norges yngste overdoseofre. «Vi tror vi svever, men du kan se at vi er kjørt», skrev Ragnhild i dagboken sin. I boken «Hun ville jo ikke dø» forteller journalist og seksbarnsmamma Siren Henschien den ærlige historien om hvordan en ung jente mistet seg selv til rus. Og hvordan «det store vi» sviktet da hun trengte oss mest.

Jeg har det perfekte liv som særboer med faren til barna mine, min store kjærlighet. Hverdagen består av jobben som leder i en stor mediebedrift, barna og turer til min elskede i London. Mark og jeg er etter 16 år fortsatt lidenskapelig forelsket. Vi nyter å kunne plukke ut godbitene i forholdet, og slippe hverdagsmaset.

Til den dagen jeg får en e-post fra en kvinne som har noen spørsmål om Mark. Min Mark. Hennes Mark.

Dette er historien om mannen som viste seg å være for god til å være sann, og om hvordan det holdt med en eneste e-post for at det perfekte livet mitt skulle rakne.

Ida Skjelbakken er en ung og vakker kunststudent. Verden ligger for hennes føtter. Alt er mulig. Hun møter kubanske Julio, og sammen åpner de en skyteskole i Miami. Det går veldig bra - en stund. En søndagsmorgen dundrer det på døren. Ida blir arrestert - siktet for identitetstyveri og ulovlig våpenbesittelse. Hun blir satt i varetekt på ubestemt tid. En inspirerende og tankevekkende bok om Ida S. Skjelbakkens opphold i et amerikansk fengsel. Hun griper den unike muligheten til å gi slipp på alle materielle goder og til å utforske sin kreative side. Hvor utrolig det enn kan virke, klarer hun å få noe verdifullt ut av situasjonen og blir etter hvert en god støtte for de andre fangene.

I 1992 rystes Norge av Bjugn-saken, der flere mennesker i bygda arresteres, mistenkt for seksuelle overgrep mot barn i en barnehage, og hvor en person tilslutt blir tiltalt. Hovedmistenktes ektefelle, som selv ble arrestert, forteller her sin historie om spillet hun føler har ødelagt både henne og familien hennes. Boken ble skrevet i 1994.