Toppliste: Biografier og essays

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

Over flere år har forfatter Erlend Frafjord fulgt tre forvaringsdømte som sitter i fengsel på ubestemt tid. Alle tre er dømt for grusomme drap eller drapsforsøk på mennesker som ikke hadde gjort dem noe vondt. I likhet med de cirka 150 andre forvaringsfangene i Norge mener rettsvesenet at de utgjør en særskilt høy risiko for oss på utsiden av murene. Samfunnsvernet trumfer hensynet til den enkelte innsatte, og de som soner her vet at det kan bli vanskelig – og i noen tilfeller umulig – å bli løslatt.

I boken Norges farligste får vi bli med forfatteren inn i fengslene, inn på cellene og tett på de tre innsatte. Vi får bli kjent med dem, og høre historiene deres, men får også være med på den kronglete og smale stien frem mot rehabilitering og mulig løslatelse. Underveis blir en av de tre så syk at kriminalomsorgen må gi opp å håndtere ham. En annen forsøker å gjenskape forholdet til faren sin, som han nesten slo i hjel.

Da Paulina er 22 år gammel, møter hun drømmemannen: Jim. Han er sterk, karismatisk og klar til å danne familie. Det begynner som en vakker kjærlighetshistorie på internett, men fører snart til en hverdag preget av trusler, overgrep og syke seksuelle tilbøyeligheter. I fire måneder utnyttes Paulina som sexslave, og Jim selger kroppen hennes til menn som får gjøre hva de vil med henne. Han blir stadig mer sjalu og med kontinuerlige trusler kontrollerer han hvert skritt hun tar. Til slutt ser hun ingen annen utvei enn å begå selvmord. Men før Paulina setter planen ut i verket, oppdager hun at hun er gravid, og det gir henne krefter til å rømme.

Noen år senere møter hun overgriperen i retten. Han blir dømt til lang fengselsstraff

Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Ronny var en ung og ambisiøs politimann som håndhevet loven og tenestegjorde i Libanon og Kosovo. Men så gikk alt galt.

Unge Ronny var på vei mot en solid karriere i Politiet, han var den som ga alt både under offisersutdannelsen i Marinen, på Politihøgskolen og senere i tjeneste for Norge i Libanon og Kosovo. Men opplevelsene jobben ga, var ikke nok. Han oppsøkte også action og spenning på fritiden, og etterhvert utviklet han et dobbeltliv der rus fikk større og større plass. Helgefylla ble ganske snart til fleredagersfester med kokain og stadig sterke stoffer. Avhengigheten tok til slutt overhånd: han havnet på gata som sprøytenarkoman, ble bostedsløs, kriminell og fradømt retten til å være politi.

Blålys og kokain er en sterk historie om rusavhengighetens ødeleggende kraft, men også om hvordan det går an å reise seg igjen. I en sterk og ærlig bok forteller Ronny om veien tilbake til et rusfritt liv, i håp om at hans historie kan hjelpe andre. Denne boka gir et unikt innblikk i rusmisbruk fra en som har stått på begge sider av loven.

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid.

Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

Jeg har egentlig aldri villet fortelle denne historien. Jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Men nå som jeg har fått opplevelsene på avstand føles det riktig å dele mer av hvem jeg er og hva jeg kommer fra.

Hvis jeg kunne velge, ville jeg blitt plassert i fosterhjem den dagen jeg ble født. Det høres kanskje helt sjukt ut, men oppveksten min unner jeg virkelig ingen. Det var et helvete. Da jeg var 11 år, var begeret så til de grader overfylt at jeg satte meg på trappa utenfor hos barnevernet, for å be om et nytt sted å bo. Siden ble det for vanskelig i fosterhjemmet, og jeg fikk flytte for meg selv som 17-åring. Diagnose på den tiden: anoreksi.

Fram til da hadde livet vært en lang rekke av vold, frykt, bekymringsmeldinger, narkotikasalg, barnevernsmøter, mishandling, krisehjem, blåveiser, selvmordstanker, indre drama og voksne mennesker som sviktet - igjen og igjen. Heldigvis mikset med noen gode personer og perioder underveis.

I denne boken forteller jeg om menneskene, hendelsene og tankene som jeg ikke har klart å fortrenge opp i gjennom. Dette er grunnen til at jeg er meg. Uten Shirog, ingen Isabel. Shit, jeg får fremdeles frysninger av å høre det navnet.

Anne Catrine Jacobsen ble utsatt for seksuelle overgrep fra sin far og ble systematisk og alvorlig mishandlet av sin mor i tolv år. Hun er den første i Norge som har fått tilkjent voldsoffer- og billighetserstatning for de lidelser hun ble påført. Her forteller hun sin historie. Boken ble utgitt i 2000.

Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.

Lydia Gouardos lidelser startet allerede da hun var ni år gammel. Hun ble holdt fanget i farens hus. Noen ganger voldtok han henne flere ganger om dagen, uten at stemoren hennes gjorde noe for å hjelpe henne. Hun ble ofte låst inne på loftet flere dager i strekk. Noen ganger, når hun fikk skikkelig juling, stakk hun av, men politiet brakte henne alltid raskt hjem igjen. Ingen grep inn. Ikke naboene, ikke politiet, ikke engang legene på sykehuset der Lydia fødte sine seks barn, selv om faren skrøt av at han var faren til barna. Lydia var så hjernevasket at det var først etter farens død, i 1999, at hun begynte å forstå at det som hadde skjedd med henne ikke var normalt. Hun gikk til rettssak mot stemoren, som til slutt ble dømt til fire års fengsel i 2006.

Forlagets omtale:

Christoffer Kihle Gjerstad ble bare åtte år. Først fire år senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning. Hva får voksne til å mishandle et barn til døde? Og hva gjør at verken den nærmeste familien, skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser skjønner hva som skjer - før det er for sent? "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl", svarte Christoffer alltid når han ble spurt hvor alle skadene kom fra. Det vil du også gjøre når du har lest denne boka.

Beskrivelse:

Denne boken forteller historien om Christopher Kihle Gjerstad som døde da han var åtte år. Stefaren ble dømt for å ha mishandlet gutten til døde. Forfatteren gir et bilde av Christoffers oppvekst og adferdsvansker, og problemene som oppstod da moren fikk en ny samboer.

Bare tolv år gammel ble Barbara O’Hare i 1972 innlagt på mentalsykehuset Aston Hall. Men i stedet for å bli en redning fra hennes fryktelige hjemmesituasjon, ble det begynnelsen på et nytt mareritt.

Barbara ble utsatt for forferdelige fysiske og psykiske overgrep og ufrivillige medisinske eksperimenter.

Sykehusets direktør og sjefslege doktor Kenneth Milner utnyttet Barbara og mange andre barn seksuelt og utsatte dem for regelrett tortur, noe som skulle prege dem resten av deres liv.

Barbara O’Hare forteller her modig om den skjebnen hun deler med utallige andre pasienter på Aston Hall, og om hvordan hun som voksen fant en vei ut av traumene.

Dette er den sanne historien om fryktelige overgrep bak lukkede dører på en institusjon som skulle hjelpe og beskytte barn som trengte støtte og behandling.

Alle trodde den lille gutten var hjernedød. Men han skjønte alt de sa... I januar 1988 blir 12 år gamle Martin uforklarlig syk. Han slutter å snakke og spise. Han sover konstant og er umulig å få kontakt med. Legene skjønner ikke hva som er galt og mener han lider av en ukjent, degenererende sykdom. Martin blir flyttet til en institusjon for funksjonshemmede barn. Familien innser at gutten de elsker er borte. Tror de. Da jeg var usynlig har tatt verden med storm. Boken forteller en hjerteskjærende og gripende historie om en gutt som i 12 lange år er fanget i sin livløse kropp. Ved hjelp av håp og kjærlighet kjemper han seg ut av mørket og tilbake til livet. I denne boken fortelles historien om foreldres motstandskraft, konsekvensene av en feildiagnose, misbruk av grusomme pleiere og den ubegripelige mentale styrken og utholdenheten til Martin. Det er en bok om at det alltid er håp, om at drømmer, kjærlighet og sinnets kraft aldri må undervurderes. Boken om Martins vei tilbake til livet hjelper oss å verdsette vår egen tilværelse og inspirerer til å kjempe for at andre skal få det bedre. En bok du aldri vil glemme.

I tretten år gjemte Stephens foreldre ham i kjelleren. Han ble født utenfor ekteskap på begynnelsen av 1960-tallet, og foreldrene valgte å holde ham skjult for omverdenen ved å sperre ham inne.

Den lille guttens tilværelse var begrenset til et mørkt rom med en enkel seng, et bord og en naken lyspære i taket. Han sultet og ble slått. Steve fikk dagene til å gå ved å fantasere om monstre i liksomverdener, noe som hjalp ham å fortrenge den fysiske smerten og torturen hans brutale far utsatte ham for. Med unntak av noen sykehusbesøk oppholdt Steve seg i familien hus hele barndommen, der han ble berøvet dagslys, skolegang og menneskelig nærhet – helt til han ble tenåring.

Til slutt ble han hentet ut derfra av sosialtjenesten, men ble i stedet offer for to steder som begge er eksempler på de verste tilfellene av institusjonell mishandling som er avslørt i England: Aston Hall og St William’s Catholic School.

På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen.

Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle.

Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv.

«Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

Et forhold som begynte med het pasjon og ømhet gikk over i kontroll, krenkelser og flere år med psykisk mishandling. Jeg som hadde alt – en bra jobb, to fine barn og mange venner, ble trykket ned og mistet mitt indre kompass. Utad fremstod vi som et lykkelig par, en selvstendig kvinne og en omtenksom mann. Sammen bygde vi en solid mur mot omverdenen og ikke en gang mine nærmeste ante hva som pågikk bak fasaden. Dette er min egen historie om å leve med en mann som brøt meg ned bit for bit, om det helvete jeg kalte kjærlighet.

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.

Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.

Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.

Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

«Navnet mitt er arabisk og betyr drøm. Broren min kunne ikke vite det da han foreslo at jeg skulle hete Ahlam, men jeg begynte å drømme allerede som liten jente. Om å reise til Europa. Om å være fri.» Mange kjenner allerede Shirog, jenta med den tøffe oppveksten som til slutt blomstret som Isabel. Historien om moren hennes Ahlam har derimot vært ukjent for de fleste. Ahlam vokser opp i Irak som datteren til en perser, men først da hun fyller tolv år, finner hun ut hvem de egentlige foreldrene er. Barndommen hennes er preget av strenge kulturelle regler og mangel på tilhørighet, og i begynnelsen av 20-årene blir hun giftet bort til en mann hun ikke elsker. I 1993 rømmer Ahlam til Norge. Hun kommer til et mørkt og iskaldt Stavanger, med datteren Shehed på armen og Isabel i magen. Det nye livet skal bli alt annet enn hun hadde forestilt seg. Etter noen år plasserer barnevernet begge døtrene i fosterhjem, og Isabel utvikler et sterkt sinne mot moren og de andre familiemedlemmene som har forårsaket situasjonen. Her forteller Isabel og Ahlam historien sin, fra hvert sitt ståsted. Dette er beretningen om en mors sorg, en datters hat og en følelsesladd forsoning - som viser at nesten alt kan tilgis. Hanne Aardal (f. 1974) er utdannet journalist og har 25 års erfaring som redaktør og skrivende for landets største magasiner. Hun har også bidratt til flere bøker. «Det vi ikke sa» har hun ført i pennen etter samtaler med Isabel Raad og Ahlam Khalil over et helt år.

Så lenge hun kan huske, har Jehovas vitner og moren vært det viktigste i

Mariannes liv: Møtene med sang og bønn. Morens venner med samme

livssyn som hun selv.

Moren sier at Jehova liker barn som er lydige og gjør som moren og Jehova sier. Dessuten er Harmageddon, verdens undergang, nær, og det må de fortelle til så mange som mulig, slik at de kan få en sjanse til å finne sannheten og være blant dem som får innpass i paradis.

Det går bra lenge. Men så begynner Marianne på skolen og oppdager en helt annen verden. Riktignok vil hun gjerne at Jehova (og moren!) skal være fornøyd med henne, men det er gøy å lage julepynt også! Jehovas vitner feirer hverken jul, fødselsdager eller 17. mai.

Løgnene og fortielsene begynner, noen ganger hjulpet av faren, som ikke tilhører menigheten. Siden begynner hun å titte på gutter. Gå med mini skjørt, skulke møter. Ha farlige tanker.

Livet blir vanskelig, og hun foler seg splittet. Utad er hun den prektige Marianne, et forbilde for de andre barna på møtene. Men inni henne er det kaos. Hun er livredd Jehova - og moren. Og hun har alltid dårlig samvittighet. For å bøtre på alle sine synder «døper» hun seg i et breddfullt badekar - ofte flere ganger om dagen - og holder hodet så lenge hun kan under vann. Da vil kanskje Jehova tilgi henne ...

Kristinas historie forteller om den unge piken som flytter til sin far i Sverige og dermed starter et liv som farens sexslave og gissel. Hun får etterhvert to barn med faren og boken skildrer hennes oppvekst og møte med myndigheter, politi og helsevesen.