Toppliste: Klassikere og poesi

Trolldomsfjellet er Thomas Manns mesterverk om den unge Hans Castorp som reiser til et sanatorium i de sveitsiske alpene for å besøke sin syke fetter. Et opphold på tre uker blir på umerkelig vis til flere år, mens Castorp langsomt oppslukes av livet på sanatoriet. I møtet med de fargerike pasientene blir han virvlet inn i intense diskusjoner om filosofi, politikk, vitenskap og Europas framtid. Gradvis former dette hans blikk på verden og endrer hans forståelse av seg selv, livet og tidens åndelige krise.

Trolldomsfjellet er et fascinerende portrett av et Europa på terskelen til første verdenskrig og er samtidig en tidløs fortelling om menneskets søken etter mening. Med en skarp, ironisk fortellerstemme, psykologisk innsikt og filosofisk tyngde har Thomas Mann skapt en roman som regnes som et hovedverk i det 20. århundrets europeiske litteratur.

«Trolldomsfjellet er rett og slett en av de beste romanene som noen gang er skrevet.» – The Guardian

«[Trolldomsfjellet] er et av de verkene som endret formen og mulighetene for europeisk litteratur. Det er et mesterverk, ulikt alt annet.» – A.S. Byatt

«En mesterlig magiker innen tysk – og verdens – litteratur i det 20. århundre.» – The Telegraph

Thomas Mann (1875–1955) regnes som den største tyske forfatteren i det 20. århundret og mottok Nobelprisen i 1929. Blant hans omfattende forfatterskap kan nevnes de store romanene Buddenbrooks, Trolldomsfjellet, Josef og hans brødre og Doktor Faustus. I tillegg har han skrevet en lang rekke noveller, hvor noen av de mest kjente er Døden i Venezia, Tonio Kröger, Tristan, Mario og tryllekunstneren og Den bedratte.

Da Mysterier utkom i 1892, skapte boken både forvirring og undring. Det er Hamsuns mest eksperimenterende og modernistiske roman. Er hovedpersonen, Johan Nilsen Nagel, bærer av en grunnleggende eksistensiell problematikk? Er boken å betrakte som et selvbiografisk arbeid? Eller skal den leses som en kriminalroman? Uansett - Mysterier er like spennende i dag som da den utkom.

"Kransen er første bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Kransen forteller om Kristins oppvekst og ungdom og hennes nære forhold til faren - storbonden Lavrans. Hun er trolovet med Simon, sønnen på nabogården, men Kristin forelsker seg i den staslige adelsmannen Erlend av Husaby. Hun setter seg opp mot familie, slekt og kirke og trasser seg til ekteskap med Erlend. Da bærer hun allerede hans barn.

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Den tredje boken er nobelprisvinnerens store hyllest til livsdriften. I sentrum står eventyreren August, den levedyktige livsløgneren og livskunstneren som kanskje er den mest fargerike og sjarmerende skikkelsen Hamsun skapte. August er blitt over 70 år gammel. Det er 15 år siden han forlot Polden, og nå dukker han opp i Segelfoss by under psevdonymet Altmulig. Han har tatt arbeid som altmuligmann hos Gordon Tidemand i Segelfoss by. Aktivitetstrangen og ønsket om å briljere er fremdeles intakt, men nå rammes August av konsekvensene av sin egen virksomhet. Et gigantprosjekt med tusener av sau på fjellbeite ender med at oppskremte dyr river ham med seg ned i avgrunnen fra den bilveien han selv har vært med på å bygge.

Det er kveld i Roma i begynnelsen av det 20. århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone.

Markens grøde er en bred episk fortelling om Isak Sellanraa, som bryter ny mark i utkanten av Nord-Norge. Han er et menneske som styres av elementære livsbehov, og som får evnene sine satt på prøve etter hvert som utfordringene tårner seg opp. Det er en historisk roman om utviklingen av jordbruket i siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet i bondesamfunnet. Samtidig er det neppe tilfeldig at Hamsun skrev nettopp denne boken under første verdenskrig. Han mente at folk trengte noe å tro på midt i all uro og fortvilelse.

I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur for Markens grøde.

Thomas Hardy (1840-1928) skrev Jude i skyggen av Viktoriatidens mest forløyede samfunnsmoral. Jude Fawley er lutfattig, og vil studere, lese latin, teologi, alt som kan bringe ham frem i verden og gi livet større verdighet. Han snubler i starten. Den dumme forlokkende Arabella lokker ham inn i et håpløst ekteskap. På den andre siden av hans kjærlighetsliv står Sue, den strenge, kloke, med de radikale ideene om ekteskap og samliv. Sue Bridehead blir hans følgesvenn i gode og onde dager - utenfor ekteskapet. Hennes kompromissløse tro på at idealer kan virkeliggjøres, gjør deres liv til en kamp mot fordommer, forstøtelse og rett og slett overlevelse. Boken er filmet med Christopher Eccleston og Kate Winslet i hovedrollen. I denne lydboken leses fotnotene som en del av den løpende teksten.

Boken skildrer Dorian Gray som en vakker, ung mann i London. Utskeielsene hans setter merker på portrettet som kunstneren Basil Hallward har malt av ham. Portrettet eldes, mens han selv forblir ung og vakker. Livet hans utvikler seg mer og mer til en dobbelttilværelse. Vi følger Dorian Gray som blir mer lik et monster etter som årene går. Når han til slutt ønsker å bryte pakten han inngikk som ung, går det ikke helt slik han ønsker. Romanen er et mesterverk i psykologisk innsikt og beretterkunst.

'Anna Karenina' utgis nå for første gang som lydbok i uforkortet utgave, innlest av Duc Mai-The i den nyeste oversettelsen av Erik Egeberg.

'Anna Karenina' er Tolstojs verdensberømte og elskede klassiker om en av de mest sjarmerende kvinneskikkelsene i verdenslitteraturen: den vakre og sanselige Anna Karenina, som gir opp sin trygge borgerlige tilværelse med sin noe eldre, ærgjerrige og følelseskalde mann for å følge sin lidenskapelige kjærlighet til den virile og mandige grev Vronskij. Samtidig og motsatt har vi fortellingen om det lykkelige ekteskapet mellom Kitty og godseier Levin (Tolstojs alter ego). Levin er en ansvarsfull godseier og familiefar som plages av eksistensielle tanker om meningen med livet og døden, og til sist finner fred i det simple liv og det kristne budskap om nestekjærlighet (senere videreutviklet i Tolstojismen). En mektig og dramatisk fortelling om livet i tsartidens Russland, med Tolstojs eminente personkarakteristikker og intense beskrivelser av begivenhetene og personenes liv.

'Anna Karenina' er blitt filmatisert gjentatte ganger, hvor den mest kjente er med Greta Garbo i 1935. Den seneste filmatiseringen er en fire ganger Oscar-nominert britisk film fra 2012 med Keira Knightley. Boken har også gjentatte ganger vært oppført som teaterstykke, opera og ballett.

"'Anna Karenina' er et fullkomment kunstverk." - Fjodor M. Dostojevskij

"Den beste romanen som noensinne er skrevet." - William Faulkner

"Hvis det ikke var for Tolstoj ville litteraturen være en flokk uten hyrde, et eneste bunnløst rot." - Anton Tjechov

"Betraktes som et av høydepunktene i verdenslitteraturen." - Merriam-Webster's Encyclopedia of Literature

"I en forførende og altoppslukende lesning forteller denne boken historien om en av de mest fengslende kjærlighetsforholdene i litteraturhistorien." - Oprah Winfrey

"... scene følger på scene, så intenst opplevde, at leseren omtrent hører hestene trampe over torven i veddeløpsscenen, og lu

I August fortsetter sjømannen sine utrolige innfall og demonstrerer sin overdådige upålitelighet gang på gang. Nå møter vi ham 20 år etter begivenhetene i Landstrykere. August går stadig til grunne, men dukker alltid opp igjen. Da er det verre med dem han drar med seg i fallet. Nå har også August fått en verdig motstander i landhandlersken Pauline.

Den dramatiske handlingen i denne romanen er hentet fra den amerikanske borgerkrigen, der vi møter den vakre, egenrådige Scarlett O'Hara og den uimotståelige gambleren Rhett Butler. Den store kjærlighetsromanen ble oversatt til en rekke språk og ga forfatteren flere priser, blant annet Pulitzerprisen. Den ble også en stor suksess da den ble lansert i Norge.

Dersom dette kan

lesast som ein artig

petit om kafé og

amming så skyt meg.

Agnes Ravatn var eit sjølvsagt ønske til Stemmer-serien, sjølv om den unge forfattaren ikkje berre var begeistra for oppgåva (men ho var også det - ei stund). Langdiktet "Ikkje" er ein tekst med motstand, og med ein ambivalens som er verd å lytte til.

I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. I forbindelse med jubileet utgis "Aschehoug Stemmer", en serie med 12 utgivelser - én for hver måned - skrevet av 12 kvinner som vil bidra til den offentlige debatten. "Stemmer" er en arena for dagens samfunnsspørsmål. Tekstene kan leses frittstående, men samlet vil de gi et bilde av hva som rører seg i Norge i 2013. Prosjektet handler ikke om hva det vil si å være kvinne, men hva kvinner vil si. "Etter flere gjennomlesninger er (fortsatt) 'Ikkje' mitt favorittord og jeg har fått sansen for dikt!"

Johanne Magnus, skraatak85

"Eit tankevekkjande vitnemål om at kvinna i 2013 ikkje alltid har ein så sjølvsagt rett til å tale om det ho vil."

Heming Gujord, Bergens Tidende

I denne britiske 1800-talls romanen skildres en av de mest romantiske kjærlighetshistorier i litteraturen, forholdet mellom Elizabeth Bennett og mr. Darcy.

Elizabeth er den eldste og klokeste av av fem søstre. Familiens daglige gjøremål består av sang, piano og daglige visitter, og søstrenes mor er svært opptatt av å få døtrene godt gift.

Når den bemidlede mr Bingley flytter til nabogodset Netherfield, og Elizabeth møter hans venn Mr Darcy, bestemmer hun seg for å mislike ham, til tross for at han er både flott og attraktiv. Denne feilvurderingen kan i sin tåpelighet bare måle seg med Darcys egen arrogante stolthet. De første inntrykkene deres må imidlertid etter hvert vike plassen for ekte følelser...

Fortellingen foregår over fire netter i Sankt Petersburg, som med sin nordlige plassering er kjennetegnet av lyse sommernetter - de hvite nettene i juni og juli hvor lyset aldri forsvinner. I disse nettene streifer fortellingens hovedperson rundt i byens gater. Han har verken venner eller familie, og den eneste kontakten han har med omverdenen er å betrakte livet som utspiller seg rundt ham på de ensomme spaserturene sine. I stedet for å leve livet betrakter han det, og drømmer seg bort fra virkeligheten i forestillingene sine om andre menneskers skjebner og drømmer. Men en natt møter drømmeren plutselig drømmekvinnen i det virkelige liv, og får på denne måten muligheten til å bryte den isolerte drømmetilværelsen sin.

Hvite netter ble skrevet i 1848, i Dostojevskijs ungdomsår, umiddelbart før han ble dømt til åtte års forvisning til Sibir for revolusjonære aktiviteter. Med den yndig lyriske og eteriske tonen er romanen enestående i forfatterskapet. Det er en dyptgående analyse av den romantiske drømmeren og en av de vakreste kjærlighetshistorier i verdenslitteraturen.

"Hele fortellingen flyter avsted på en sky av musikk, kjærlighet og romantisk fantasi. Tingene spiller en underordnet rolle i dette verk, som sikkert er det mest lyriske av alle han har skrevet." - Geir Kjetsaa, Fjodor Dostojevskij - et dikterliv

"Hvite netter skiller seg fra de tidligere verkene hans med dens bedårende lette og delikate tone, atmosfæren av vårlig ung følsomhet, dens elegante og vittige godhjertede parodier." - Joseph Frank

Foreldreløse Jane Eyre har ingen lett start på livet. Hun vokser opp hos sin velstående, men iskalde tante. Vesle Jane blir fullstendig neglisjert og til slutt sendt av gårde på kostskole.

Som ung kvinne og alene i verden må hun skaffe seg arbeid, og begynner som guvernante på det enorme godset Thornfield Hall. Det eies av den gåtefulle Mr. Edward Rochester. Jane trives i sine nye omgivelser, og hjertet hennes banker ekstrafor sin arbeidsgiver… Men de dystre gangene i Thornfield bærer på store hemmeligheter. En natt oppdager Jane at det brenner i Rochesters soverom, og at godseierens liv er i fare. Klarer hun å vekke ham i tide? Og hvem står bak brannen?

"Korset er tredje bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Korset avslutter historien om Kristin og Erlend og deres konfliktfylte kjærlighetssamliv. Som gammel ser Kristin endelig sammenhengene mellom sitt jordiske liv og forholdet til Gud. Hun vandrer pilegrimsveien til Nidaros, der hun avslutter sin livsgjerning som nonne i et kloster.

Andre bok i trilogien om Bjørndalsfolket, fra en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Offisersdatteren Adelheid Barre gifter seg med Dag Bjørndal, til forargelse for hennes embedsmannsslekt. Men innvendingene forstummer etter bryllupet. Gammel-Dag har lykkes i å imponere dem alle. Boken ble første gang utgitt i 1934.

"Den siste glæde" er nær knyttet til vandrebøkene Under høststjernen og En vandrer spiller med sordin. Denne boken må i motsetning til de to poesifylte innledende romanene sies å være en del av hans samfunnskritiske forfatterskap. Polemikken er skarp og den er rettet mot "den nye ånd" i Norge; industrialisering og fremmedgjøring i en verden av materielle goder. Han vender tilbake til de småborgerlige dyder i barndommen; fromhet og nøysomhet.

Det hender fra tid til annen at et bokverk så å si går inn som en del av selvbildet til et helt folk. ”Alvdalstrilogien” – Simen, Bror min og Bonden – er et slikt verk. Aukrusts fortellinger har sneket seg inn i det norske folks hjerter, for dette er barndomsskildringer som krysser alle aldersgrenser, og som ikke kjenner geografiske hindre eller sosiale skillelinjer.

Det har blitt sagt at Kjell Aukrust hadde den sjeldne evnen til å se det store i det velse, det evige i det hverdagslige, og det ubegripelige i det alminnelige. Historiene fra det som utgjør Alvdalstriologien, er et bevis på nettopp dette.