Toppliste: Klassikere og poesi

Markens grøde er en bred episk fortelling om Isak Sellanraa, som bryter ny mark i utkanten av Nord-Norge. Han er et menneske som styres av elementære livsbehov, og som får evnene sine satt på prøve etter hvert som utfordringene tårner seg opp. Det er en historisk roman om utviklingen av jordbruket i siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet i bondesamfunnet. Samtidig er det neppe tilfeldig at Hamsun skrev nettopp denne boken under første verdenskrig. Han mente at folk trengte noe å tro på midt i all uro og fortvilelse.

«Stolthet og fordom» utkom første gang i 1813 og skildrer overklasselivet på den engelske landsbygda. Romanen forteller om forviklingene i forholdet mellom den muntre og livlige Elizabeth Bennet og den rike og overlegne Darcy. Tittelen «Stolthet og fordom» henspiller blant annet på de oppfatningene Elizabeth og Darcy har av hverandre til å begynne med. Romanen var en stor suksess i Austens samtid, og selv i dag kan vi glede oss over forfatterens presise og treffende personskildringer.

"Kransen" fra 1920 er første del i Sigrid Undsets storhetsverk om Kristin Lavransdatter. Her får du høre om Kristins oppvekst på Jørundgård og hennes opphold ved Nonneseter kloster i Oslo. Kristin er tett knyttet til faren Lavrans, men velger å gifte seg med Erlend Nikulaussøn, fremfor farens fortrukne valg Simon Darre. Det er Anne Ryg som leser.

Andre bok i trilogien om Bjørndalsfolket, fra en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Offisersdatteren Adelheid Barre gifter seg med Dag Bjørndal, til forargelse for hennes embedsmannsslekt. Men innvendingene forstummer etter bryllupet. Gammel-Dag har lykkes i å imponere dem alle. Boken ble første gang utgitt i 1934.

Romanen gir en mangfoldig skildring av et kystmiljø, der folket er avhengig av lofotfisket for å livberge seg. Kristaver Myran er en av de sentrale skikkelsene blant fiskerne. Han går til anskaffelse av båten «Kobben», til tross for at fartøyet har kantret flere ganger. På båten mønstrer et fattig, men livfullt mannskap, blant andre Jakob han Pinade med litlfoten. Fortellingen beskriver mismot over dårlig fiske og fattigdom, men også glede over storfangst og pustepauser i hverdagen. En frodig folkelivsskildring som bygger på blant annet det historiske slaget i Trollfjorden i 1890.

Johan Bojers (1872–1959) forfatterskap er omfattende og allsidig. Til sammen skrev han over førti romaner, noveller, artikler og skuespill, to erindringsbøker og flere eventyrsamlinger. Bojer er en av de norske forfatterne fra sin tid som ble mest lest i utlandet, og hans bøker ble utgitt i store opplag i hele Europa og i Amerika. Han bodde i Frankrike i mange år, men også i USA, Italia og Danmark.

Denne utgaven er illustrert av Kaare Espolin Johnson, født 12. mars 1907 i Surnadal og døde 16. august 1994. Han vokste opp i Vadsø og Bodø, og fikk sin utdanning på Statens Kunst- og Håndverkskole i Oslo. Han er en av våre mest kjære malere og grafikere, særlig kjent for sine motiver fra Nord-Norge. Blant bøkene han illustrerte, var Den siste viking og Sigbjørn Hølmebakks Fimbulvinter.

I Den store Gatsby fanger Fitzgerald på en glitrende måte opp både den desillusjonen som råder i Amerika i tiden etter første verdenskrig og den sviktende moralen i et samfunn som er besatt av rikdom og status. Men han gjør mer enn å få frem særpreg av tid og sted, for i beskrivelsen av Gatsbys tragiske mål om å oppfylle drømmen, gjenskaper Fitzgerald den universelle konflikten mellom fantasi og virkelighet.

Jay Gatsby har slått seg opp til millionær, og holder selskaper for hundrevis av mennesker. Han har fått alt han kan peke på, og nå retter han sin lengsel mot det uoppnåelige. Hans eneste virkelige drøm er å vinne tilbake sin fordums elskede, Daisy. Men Gatsby blir selv et offer for suksessmyten.

Pelsjegeren Klondyke Bill har hele Nord-Canadas barske villmark som sitt rike. Alene, sammen med hundene sine, driver han fangst hele vinteren. Når det blir sommer drar han og bikkjene til et lite handelssted for å selge vinterens fangst. Bill ser fram til en rolig sommer, men han lar seg sjarmere av ei halvblods jente.

I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen for romanen Markens grøde (1917).

Markens grøde er fra én side sett en historisk roman om utviklingen av nordnorsk jordbruk i siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet i bondesamfunnet med overgangen fra natural- til pengehushold. Samtidig er det knapt tilfeldig at Hamsun skrev nettopp denne boken under 1. verdenskrig. Han mente folk trengte noe å tro på midt i all uro og fortvilelse. Romanen om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans kone Inger ble straks en av Hamsuns mest populære.

Tredje bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag.

Århundret er det nittende, historien er den stadige tidløse, forfatteren er en av våre største, handlingen av det utmattende slaget: Overbevist om sin moralske rett, tar den fattige russiske studenten Raskolnikov livet av sin usympatiske pantelånerske.

Fjodor Dostojevski skildrer forbryterens selvrettferdiggjøring før, under og etter udåden. Med kvalmende intensitet får lytteren følge hovedpersonens pskykologiske tilnærmelse til erkjennelsen av forbrytelsen han har begått.

William Stoner er født mot slutten av det 19. århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han blir sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg i stedet i litteratur og omfavner livet som akademiker. Etter som årene går, møter Stoner motgang på motgang: Hans ekteskap inn i en respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og datter vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press fra trusselen om skandale. Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham. Likevel, med oppriktighet, medfølelse og en intens kraft avdekker denne romanen universelle verdier. Stoner forteller om de konflikter, tap og seire som mennesker gjennomlever selv om de ikke noteres i historiebøkene og tar tilbake betydningen av hvert enkelt menneskes liv. Denne dypt rørende, lysende romanen er en stille, men perfekt leseropplevelse.

"Stoner av John Williams, er noe mye sjeldnere enn en stor roman - det er en perfekt roman, så godt fortalt og så vakkert skrevet, så dypt rørende at den tar pusten fra deg.»

The New York Times Book Review

"Husfrue" fra 1921 er andre del i Sigrid Undsets storhetsverk om Kristin Lavransdatter, og handler om det spenningsfylte samlivet mellom Kristin og Erlend. Kristin er nå mor og husfrue på Husaby i Skaun. Kjærligheten til Erlend er ikke like sterk, og livet med ham blir ikke slik hun hadde tenkt seg. Kristin tar på seg ansvaret for gården og ansvaret for barna. Erlend er lettsindig og bekymringsløs og krenker henne ved flere anledninger. Kristin tilgir, men klarer ikke å glemme. Hun sliter også med skyldfølelse overfor både foreldrene og Gud. Hun legger derfor ut på botsgang til Olav den hellige i Nidarosdomen for å få forlatelse for sine synder.

Slik innledes Babettes gjestebud av Karen Blixen. Handlingen er lagt til et nordnorsk bygdesamfunn mot slutten av 1800-tallet. To søstre, døtrene etter den avdøde presten, lever her et ærbart liv i forsakelse sammen med en aldrende menighet.

Inn i den stillferdige tilværelsen kommer en fargerik, fremmed fugl; den franske flyktningen Babette. Rundt disse personlighetene utfolder det seg en vakker, underfundig historie om blant annet hva et måltid kan bety.

Babettes gjestebud er kanskje Karen Blixens mest kjente enkeltfortelling, og bærer preg av hennes sikre, egenartede fortellerklo. På den ene siden er beretningen underholdende og lettlest, men den inneholder også dyperegående refleksjoner over temaer som religion og kunst.

Filmen basert på Babettes gjestebud, regissert av Gabriel Axel i 1987, ble en kritiker- og publikumssuksess. Den vant blant annet Oscar for beste utenlandske film. Fortellingen settes opp på Nationaltheatret høsten 2011.

Om Karen Blixen på wikipedia

Karen Blixen-museet

Internasjonal nettside om Karen Blixen

"Politikonstabelen tok henne nærmere i øyesyn. Det var et tynt, lite kvinnfolk, med et smalt, blekt ansikt og et dypt kjertelarr på det ene kinnet, rett opp og ned som en stake, og sikkert ikke helt voksen. Hun var iført et lysebrunt overstykke, en slags kufte, eller jakke. Snittet røpet at den hadde kjent bedre dager. Nedentil hadde hun et mørkere kjoleskjørt som hang i laser og nådde henne til anklene. På føttene hadde hun et par hullete soldatstøvler uten lisser. I den ene armen holdt hun en bylt filler, som lå tvers over livet hennes. Ut av byltens øverste ende stakk noe hvitt. Det var et barnehode, som diet det magre brystet. Om hodet hadde hun en tjafs av et tørkle som var knyttet under haken; bak i nakken stakk hårflisene fram. Hun ristet av kulde fra øverst til nederst, og når hun flyttet seg, klisset og knirket det i støvlene, som om hun stod og stampet i en grøtaktig substans."

Profeten er stadig aktuell over store deler av verden. Boka er oversatt til mer enn 20 språk og er lest av titalls millioner mennesker. Den er blitt så populær fordi den samler i seg så mye innsikt, håp og inspirasjon og en inderlig medfølelse med det menneskelige sinn. Profeten Almustafa taler til oss om kjærlighet og ekteskap, om familie, barn og om tro. I et poetisk språk forteller han oss hvordan vi skal leve for å være fullverdige moralske mennesker

«Skyt så mange skjærer dere vil, men husk at det er en stor synd å drepe en sangfugl.» Dette er rådet sakfører Atticus Finch gir sine barn Scout og Jem mens han selv forsvarer en farget mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Handlingen utspilles i en liten sørstatsby i 1930-årene, og voldsomme hendelser slår brutalt inn i de to barnas trygge liv - hendelser som gir dem et brått innblikk i de voksnes merkelige og fremmede verden. Gjennom barnas blikk skildrer forfatteren menneskers irrasjonelle holdninger til raser og klasseskiller med varme og nådeløs ærlighet. «Drep ikke en sangfugl» (1960) ble en bestselger over natten. I 1961 fikk forfatter Harper Lee Pulitzer-prisen, og hun har også fått en rekke andre litterære priser og utmerkelser. Romanen er blitt en tidløs klassiker, den er oversatt til 40 språk og er solgt i over 30 millioner eksemplarer verden over.

Det hender fra tid til annen at et bokverk så å si går inn som en del av selvbildet til et helt folk. Alvdalstrilogien er et slik verk. Det er bøker som krysser alle aldersgrenser, som ikke kjenner geografiske hindre eller sosiale skillelinjer.

Med sine frodige barndomsskildringer, sin særegne humor og fine strek har Kjell Aukrust skapt et univers og et galleri av mennesker som enhver kan kjenne seg igjen i.

Etter tvillingbrorens forsvinning over grensen er Lucas alene, forvirret og fra-revet en del av seg selv. Han forsøker å gjøre det gode i et land der det onde har tatt styringen, og der menneskene slåss med traumene etter krigen. Det eneste som vitner om livet med broren, er historiene som er nedskrevet i den store skriveboken. Beviset er en roman om atskillelse, følger av krig og å leve i et samfunn der løgnen blir satt i system. Den er andre bok i Agota Kristofs romantrilogi, en moderne klassiker i europeisk litteratur.

«En høy, vadefuglaktig mann» stiger inn i nattoget på Østbanestasjonen i Oslo. Det er den 32 år gamle komponisten Ask Burle. Han er på vei hjem for å følge sin yngre bror Balder til graven. Og der, i den skakende, nattsvarte sovevognkupeen, begynner Ask Burles jakt etter den tapte tid. Hvor begynner egentlig rapsodien Lasso rundt fru Luna . verket som nå skal oppføres ved de unge komponistenes konsert i Aulaen? Tolv år tilbake, tilbake til det året da den forvokste, flaksende ynglingen Ask Burlefot var handelsskolebestyrer et sted i Nord-Norge. Ett år og to kvinner. Først svek han Gunhild, så svek han Siv. Skjønt svek han? Var de ikke selv like skyldige? Men Balder? Svek han Balder? Var dette prisen han måtte betale for å bli kunstner? «Lasso rundt fru Luna er ikke bare Mykles betydeligste bok hittil. Den er ikke bare en rundhåndet innfrielse av alle de løfter Agnar Mykle har gitt i sine tidligere bøker. Den er, i absolutt forstand, et kostelig og betagende kunstverk .»Gordon Hølmebakk, MorgenbladetAgnar Mykle betraktes som en av etterkrigstidens mest betydelige forfattere, ikke minst fordi bøkene hans stadig evner å begeistre unge og nye lesere. Han ble født i Trondheim i 1915 og døde i januar 1994 i Asker. Han debuterte som forfatter med novellesamlingen Taustigen, som kom ut i 1948. Etter dette ga han ut en rekke glitrende romaner og noveller, ikke minst Sangen om den røde rubin (1954) og Largo (1967).

Sult utkom første gang i 1890 og ble Knut Hamsuns store gjennombrudd som forfatter. Samtidig representerte boken noe nytt i norsk litteratursammenheng. Den skildrer en fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Selv strevde Hamsun som ung mann med å overleve i hovedstaden, der sosiale og kunstneriske ambisjoner sto i grell kontrast til hans virkelige liv som fattig og arbeidsløs. Sult har blitt stående som en av de norske klassikerne, og fascinerer stadig nye lesere.