Toppliste: Samfunn og debatt

«En livsviktig bok hvis vi vil beholde velferdsstat og demokrati»– Linn Stalsberg, forfatterAntallet milliardærer i Norge vokser for hvert år, og de rike gir enorme pengegaver til partiene på høyresida. I USA heies president Donald Trump fram av landets rikeste når han gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Over hele verden ser vi et ytre høyre på frammarsj.Det er en kamp om verdiene som pågår nå. Denne boka tar et oppgjør med myten om at de velstående skaper verdier, mens velferdsstaten bruker dem opp.Norge er ikke først og fremst «landet som ble for rikt». Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet. Det truer den viktigste verdien vi har: menneskene landet vårt består av og fellesskapet mellom dem.Ola Innset (f. 1985) er historiker og forfatter av både sakprosa og skjønnlitteratur. Han er ansatt som postdoktorstipendiat ved Senter for næringslivshistorie på Handelshøyskolen BI.«Jeg kan nesten ikke få rost denne boka nok.» – Stein Aabø, Klassekampen«Innset skriver klargjørende om hvor tåpelig det er å snakke om at «næringslivet skaper verdier» i motsetning til offentlig sektor.» – Gunnar Kagge, Aftenposten«Ola Innsets boklige utfall mot Martin Bech Holte er både underholdende og tankevekkende lesning. Forsvaret hans for velferdsstaten er også helhjertet – og til tider rørende.» – Varg Lukas Folkman, Dagens Næringsliv«Trekker viktige forbindelseslinjer mellom høyaktuell politisk debatt og de underliggende kampene om verdier og menneskesyn.» – Jan Grue, forfatter og professor i sosiologi«En briljant og artig liten bok om velferdsstatens storhet og høyresidas anstrengte forhold til historiske fakta.» – Ali Esbati, økonom og forfatter«En håndbok i kampen mot oligarkiet! Konsist om hva som skjer når de rike blir for rike, og om viktigheten av å fordele makt og rikdom.» – Jonas Bals, fagleder i LO og forfatter

18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være.

Ressurssterke foreldre, enebolig i Bærum. Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube - alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk - ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.

Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien. En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.» Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon. Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham. Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.

Anne Catrine Jacobsen ble utsatt for seksuelle overgrep fra sin far og ble systematisk og alvorlig mishandlet av sin mor i tolv år. Hun er den første i Norge som har fått tilkjent voldsoffer- og billighetserstatning for de lidelser hun ble påført. Her forteller hun sin historie. Boken ble utgitt i 2000.

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

Med Demon Copperhead har Barbara Kingsolver skrevet en moderne klassiker. Romanen vant både den høythengende Pulitzer-prisen 2023 og Women's Prize for Fiction 2023, og har ligget over 1 år på toppen av New York Times bestselgerliste.

I fjellene i det sørlige Appalachia vokser Demon Copperhead opp under svært trange kår. Han er født til verden av en enslig tenåringsmor i en enkel husvogn, uten andre fordeler i livet enn sin avdøde fars pene trekk og kobberrøde hår, besk humor og en ekstrem evne til å overleve. Demon er nådeløs når han forteller om fosterhjem, barnearbeid, forsømte skoler, sportslig suksess, rusavhengighet, katastrofal kjærlighet og knusende tap.

Demon Copperhead er en roman om kjærlighet og behovet for kjærlighet, om drømmer og sinne, hat og smerte. Fullstendig opprivende, men likevel oppløftende og fylt av håp.

Dette er en bok om mennesker som overlever gjennom å ødelegge andre mennesker. "Hun er psykopat", sier vi av og til om et menneske det er svært krevende å forholde seg til. Eller: "Han er en narsissist". Hva kjennetegner dem psykolog Kirsebom med et fellesord kaller relasjonstyranner? Relasjonstyrannene har opplevd så mye frykt, separasjon og isolasjon at den eneste måten de klarer å håndtere livet på, er gjennom å skade og ødelegge andre mennesker, voksne som barn. Vi klarer ikke å endre på en relasjonstyrann. Vi må bare komme oss unna. Kirsebom viser relasjonstyrannenes bakenforliggende motiver og hvordan deres livssmerte driver dem til sin ødeleggende atferd. Vi lærer i detalj hvordan de bygger opp sin argumentasjon og tilnærmingsmåte for å få mest mulig makt og oppmerksomhet om seg selv. Metodene er så vanskelige å oppdage at relasjonstyrannene ikke bare manipulerer familie, venner og kolleger, men også behandlere og rettsapparatet, for eksempel i barnefordelingssaker, hevder forfatteren. Kirsebom gir en rekke eksempler på familier og andre forhold med relasjonstyranner, hvor mennesker som står dem nær, langsomt blir nedbrutt og tror det er dem selv det er noe galt med. Det er det ikke! Lever du sammen med et menneske som bryter deg ned, kanskje en du er konstant redd for, må du komme deg vekk. I boka viser forfatteren hvordan du kan klare det.

Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i lydboken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Hun hadde et hakekors tatovert på foten og en SS-soldat på leggen. Hun ble kalt Nazibruden av folk i lokalsamfunnet, og sammen med kjæresten sang hun duetter om utryddelse. Hun var en del av den innerste sirkelen i den svenske nynazistiske bevegelsen.

I tre år bodde Anna-Lena Joners Larsson sammen med en av Sveriges mest kjente nazister. Erik var vokalist i et av Europas største hvit makt-band, og Anna-Lena ble turnélederen deres. Sakte, men sikkert ble hun trukket stadig lenger inn i en isolert verden fylt av hat og sinne. Under konsertene rundt i Europa og USA ble det nordiske blonde paret hyllet av Ku Klux Klan og andre rasistiske organisasjoner. Til alt en dag revnet.

I Nazibruden forteller Anna-Lena sin historie til Jessika Devert. Hun forteller om årene som nazist, om kjærligheten til Erik og om den vanskelige veien ut av bevegelsen til et normalt liv.

Hva er det som får tilsynelatende alminnelige og normale mennesker til å begå drap? "Morder i familien" inneholder beretninger om 10 norske drapssaker. Forfatteren skildrer omstendigheter som sjelden kommer fram i kriminalreportasjene. Her ser han på familien, miljøet og ikke minst oppvekstvilkår til morderne for å kunne se handlingene deres i en større sosial sammenheng. Det blir en fascinerende reise gjennom sinnets irrganger, hele tiden godt faglig dokumentert. Materialet er hentet fra innsamlingsarbeidet til psykiater Børre Husebø som har vært rettspsykiatrisk sakkyndig i en rekke drapssaker. Forfatteren følger i Husebøs fotspor og forteller om begivenhetene fram til drapsøyeblikket.

Jodies barndom er et litani av misbruk og forsømmelse. Barnevernets saksmappe fylte to kofferter, men ingen hadde lest den. Da Jodie kom til Cathy, hadde fostermoren ingen anelse om årsaken til Jodies sjokkerende oppførsel. Etter hvert som Jodies raseri ble møtt med tålmodighet og forståelse, fikk hun sakte men sikkert tillit til Cathy, og betrodde henne bakgrunnen for problemene sine. Cathy Glass tar oss med inn i en forstermors hverdag og viser hvor viktig tålmodighet, oppmerksomhet, kjærlighet og trygghet er i et barns oppvekst. Gjennom en sterk fortelling formidler hun hvordan misbruk av barn til enhver til pågår blant oss.

Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.

Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.

Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.

Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

Over flere år har forfatter Erlend Frafjord fulgt tre forvaringsdømte som sitter i fengsel på ubestemt tid. Alle tre er dømt for grusomme drap eller drapsforsøk på mennesker som ikke hadde gjort dem noe vondt. I likhet med de cirka 150 andre forvaringsfangene i Norge mener rettsvesenet at de utgjør en særskilt høy risiko for oss på utsiden av murene. Samfunnsvernet trumfer hensynet til den enkelte innsatte, og de som soner her vet at det kan bli vanskelig – og i noen tilfeller umulig – å bli løslatt.

I boken Norges farligste får vi bli med forfatteren inn i fengslene, inn på cellene og tett på de tre innsatte. Vi får bli kjent med dem, og høre historiene deres, men får også være med på den kronglete og smale stien frem mot rehabilitering og mulig løslatelse. Underveis blir en av de tre så syk at kriminalomsorgen må gi opp å håndtere ham. En annen forsøker å gjenskape forholdet til faren sin, som han nesten slo i hjel.

Hvorfor peker de økonomiske pilene nedover i Norge? I 2013 hadde vi den beste kombinasjonen av velstand, helse og lykke i verden. Så ble vekst erstattet av stagnasjon.

Staten er rik, men oljefondet brukes på en måte som gir en rekke følgefeil: Offentlige utgifter eser ut. Både norsk og utenlandsk kapital flyttes ut av landet. Nordmenn tror staten sparer for dem, og har skyhøy gjeld med stor risiko. Uten rakettmotoren økonomien trenger blir resultatet i stedet seiglivet nedtur.

Det finnes en vei tilbake til sunn velstandsvekst. Men finnes det lederskap til å finne den i tide? Landet som ble for rikt er økonomen Martin Bech Holtes varsku til norske politikere og velgere.

Ronny var en ung og ambisiøs politimann som håndhevet loven og tenestegjorde i Libanon og Kosovo. Men så gikk alt galt.

Unge Ronny var på vei mot en solid karriere i Politiet, han var den som ga alt både under offisersutdannelsen i Marinen, på Politihøgskolen og senere i tjeneste for Norge i Libanon og Kosovo. Men opplevelsene jobben ga, var ikke nok. Han oppsøkte også action og spenning på fritiden, og etterhvert utviklet han et dobbeltliv der rus fikk større og større plass. Helgefylla ble ganske snart til fleredagersfester med kokain og stadig sterke stoffer. Avhengigheten tok til slutt overhånd: han havnet på gata som sprøytenarkoman, ble bostedsløs, kriminell og fradømt retten til å være politi.

Blålys og kokain er en sterk historie om rusavhengighetens ødeleggende kraft, men også om hvordan det går an å reise seg igjen. I en sterk og ærlig bok forteller Ronny om veien tilbake til et rusfritt liv, i håp om at hans historie kan hjelpe andre. Denne boka gir et unikt innblikk i rusmisbruk fra en som har stått på begge sider av loven.

I "Løgnene vi forteller oss selv" viser psykoterapeut Jon Frederickson hvordan vi kan utvikle oss ved å avsløre løgnene og møte frykten som holder oss fast i en stressende beredskap. Gjennom en rekke eksempler lærer han deg hvordan du kan identifisere løgnene du forteller deg selv, hvordan du kan møte sannhetene du har unngått, hvordan du kan håndtere en relasjon som ikke er bra for deg og hvordan du kan slutte å si ja når du i virkeligheten mener nei.

Dødelig brorskap er en fartsfylt true-crime om den norske MC-krigen. Et unikt innblikk i den brutale historien med kaldblodige drap, vilkårlig skyting, angrep med panservernraketter, uskyldige ofre, eksplosjoner og den fatale bombingen i Drammen i 1997, der en tilfeldig kvinne mistet livet.

Hvordan kunne bandekrigen anta slike dimensjoner? Hvorfor maktet ikke politiet å stoppe den eskalerende volden tidligere? Hva ledet til at de ansvarlige først ble tatt over fire år etter eksplosjonen? Gjennom et unikt kildemateriale belyser Øystein Milli for første gang historien om de kriminelle norske MC-klubbene og politiets desperate kamp for å stoppe dem

Vidar Hansen er tidligere politimann og etterforsker, og omtales som Norges svar på Sherlock Holmes. De kriminelle nektet avhør med ham fordi de mente han kunne lese tanker, han har også fått Politiprisen for å ha pågrepet flest kriminelle i Norge. Han har en forbløffende evne til å tyde menneskers kroppsspråk og ubevisste signaler. Få mennesker er bevisst på sitt eget kroppsspråk, og enda færre klarer å styre det. Kroppsholdninger, bevegelser, stemmebruk og ansiktsuttrykk avslører oss. Med denne boka kan du forstå andre bedre og forbedre din egen kommunikasjon.

Hvem var Mina og Mille, og hvorfor klarte ingen å hjelpe dem?

Søndag 8. januar ringte en 27 år gammel mann til politiet og fortalte at han hadde tre livløse tenåringsjenter i leiligheten sin i Spydeberg. For to av dem var det for sent.

De 16 år gamle tvillingsøstrene Mina og Mille Hjalmarsen var døde. I løpet av to år hadde to livlige og høyt elskede jenter endret atferd, utviklet alvorlige spiseforstyrrelser og blitt rusavhengige mens de var i barnevernets omsorg. Helsevesenet hadde forsøkt å behandle spiseforstyrrelsene. Barnevernet hadde forsøkt å hjelpe foreldrene. Men ting ble ikke bedre, problemene ble tvert imot flere og mer alvorlige. I Tvillingene forteller Rønnaug Jarlsbo historien om de to søstrene, og leter etter svar på hvor det gikk galt. Kunne de ha vært reddet? Og hvordan kan vi unngå at noe lignende skjer igjen?