Toppliste: Sanne historier

Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien. En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.» Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon. Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham. Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

Eirik Jensen var den meritterte og høyt respekterte politikjendisen som ledet kampen mot landets verste forbrytere – før han selv endte i fengsel med lovens strengeste straff. Narkokongen Gjermund Cappelen ble forbindelsen fra helvete som snakket Jensen inn i sitt hasjimperium.

Det er ti år siden pågripelsen av Eirik Jensen slo ned som en bombe. Gjennom tre rettsrunder ble han stemplet som purken som hadde vært skurken. Under soningen av fengselsdommen ble Jensen alvorlig syk.

Men hva foregikk egentlig under etterforskningen og retts- sakene mot Eirik Jensen? Forfatter og krimjournalist Per Asle Rustad har fulgt saken tett i disse ti årene og avslører at det ble gjennomført en ulovlig politiaksjon og manipulert med bevis for å ta Jensen.

Verdens fremste ekspert på falske tilståelser slår fast at Cappelen ble manipulert av politiet til å involvere Jensen. Tiltale og dom er bygd på påstander fra Cappelen.

Hvordan kunne det skje?

En av de verste forbrytelsene i norsk historie skjer den 22. juli 2011. En bilbombe i regjeringskvartalet. Bygninger raseres på grensen til kollaps. Noen timer senere starter massakren på Utøya. Dette er den dramatiske historien om vennene Torbjørn og Hanne som befinner seg midt i terroren på Utøya. Hver for seg kjemper de for livet. Det er bare 25 meter mellom dem da terroristen kommer. Torbjørn overlever. Han er en av de heldige. Dette er også en historie om hvordan terroren rammer en hel familie. Hvordan skal de leve videre etter et slikt traume? Hvordan kan det gjøre så vondt å være heldig?

Da Paulina er 22 år gammel, møter hun drømmemannen: Jim. Han er sterk, karismatisk og klar til å danne familie. Det begynner som en vakker kjærlighetshistorie på internett, men fører snart til en hverdag preget av trusler, overgrep og syke seksuelle tilbøyeligheter. I fire måneder utnyttes Paulina som sexslave, og Jim selger kroppen hennes til menn som får gjøre hva de vil med henne. Han blir stadig mer sjalu og med kontinuerlige trusler kontrollerer han hvert skritt hun tar. Til slutt ser hun ingen annen utvei enn å begå selvmord. Men før Paulina setter planen ut i verket, oppdager hun at hun er gravid, og det gir henne krefter til å rømme.

Noen år senere møter hun overgriperen i retten. Han blir dømt til lang fengselsstraff

Historien baserer seg på samtaler med en kvinne som i ung alder ble dratt inn i et pinsekarismatisk miljø mot sin vilje. Hverdagen besto av vekkelsesmøter, dommedagsprofetier, fysiske avstraffelser, tungetale og demonutdrivelser for å nevne noe. Et begavet barn som brukte all sin energi på å overleve. Norske frimenigheter har nærmest vært «fredet», det til tross for at flere barn har blitt utsatt for omsorgssvikt i disse miljøene. Lydboken avdekker hva som foregår i noen av disse lukkede menighetene, og viser hvilken makt predikantene har, hvilke skade de kan gjøre på et ungt menneskesinn, og hvordan det kan prege livet som voksen.

Et fransk forlag fikk i 1968 tilsendt en pakke med tretten tettskrevne kladdehefter: «Her er fortellingen om mine eventyr.» Avsenderen var Henri Charrière med kallenavnet Papillon - Sommerfuglen. Dømt for et mord han ikke har begått, sendes han til en fransk fangeøy utenfor kysten av Guyana. Førtito dager etter ankomst gjennomfører han sitt første rømningsforsøk. Det mislykkes og han blir satt i isolat og etter hvert sendt til den beryktede Djeveløya, et sykdomsinfisert og brutalt lite helvete av et sted. Ingen har noensinne lykkes i å flykte derfra. Men Papillon er ikke som alle andre. Han gjennomfører åtte fluktførsøk som alle ender med at han puttes i nye hull. Tretten år etter han ble forvist prøver han for niende gang. Klassikeren Papillon er en enorm internasjonal suksess, og bare i Norge har boken solgt over 200.000 eksemplarer.

Julia Klausens mor, Elisabeth Aaslie, kalles «Norges farligste kvinne». Hun er dømt til forvaring for to drap. I denne boka forteller Julia den rystende historien om oppveksten sin: om mishandling og svik, i et hjem fullt av stinkende søppel. Likevel fortsatte Julia å håpe at mamma en dag skulle bli snill.I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn. Jeg er ikke min mors datter er en fortelling om et barns grenseløse kjærlighet til en totalt uberegnelig mor. Julia forsvarte lenge moren - inntil sannheten til slutt gikk opp for henne. Først da ble det sådd et frø av håp, om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.

Ida Skjelbakken er en ung og vakker kunststudent. Verden ligger for hennes føtter. Alt er mulig. Hun møter kubanske Julio, og sammen åpner de en skyteskole i Miami. Det går veldig bra - en stund. En søndagsmorgen dundrer det på døren. Ida blir arrestert - siktet for identitetstyveri og ulovlig våpenbesittelse. Hun blir satt i varetekt på ubestemt tid. En inspirerende og tankevekkende bok om Ida S. Skjelbakkens opphold i et amerikansk fengsel. Hun griper den unike muligheten til å gi slipp på alle materielle goder og til å utforske sin kreative side. Hvor utrolig det enn kan virke, klarer hun å få noe verdifullt ut av situasjonen og blir etter hvert en god støtte for de andre fangene.

Så lenge hun kan huske, har Jehovas vitner og moren vært det viktigste i

Mariannes liv: Møtene med sang og bønn. Morens venner med samme

livssyn som hun selv.

Moren sier at Jehova liker barn som er lydige og gjør som moren og Jehova sier. Dessuten er Harmageddon, verdens undergang, nær, og det må de fortelle til så mange som mulig, slik at de kan få en sjanse til å finne sannheten og være blant dem som får innpass i paradis.

Det går bra lenge. Men så begynner Marianne på skolen og oppdager en helt annen verden. Riktignok vil hun gjerne at Jehova (og moren!) skal være fornøyd med henne, men det er gøy å lage julepynt også! Jehovas vitner feirer hverken jul, fødselsdager eller 17. mai.

Løgnene og fortielsene begynner, noen ganger hjulpet av faren, som ikke tilhører menigheten. Siden begynner hun å titte på gutter. Gå med mini skjørt, skulke møter. Ha farlige tanker.

Livet blir vanskelig, og hun foler seg splittet. Utad er hun den prektige Marianne, et forbilde for de andre barna på møtene. Men inni henne er det kaos. Hun er livredd Jehova - og moren. Og hun har alltid dårlig samvittighet. For å bøtre på alle sine synder «døper» hun seg i et breddfullt badekar - ofte flere ganger om dagen - og holder hodet så lenge hun kan under vann. Da vil kanskje Jehova tilgi henne ...

Selvransakende og rystende dokumentar om taushet og overgrep – og om hvordan samfunnet beskytter overgriperen mer enn barna. Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham – for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann.

I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet.

Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig.

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

Forlagets omtale:

Christoffer Kihle Gjerstad ble bare åtte år. Først fire år senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning. Hva får voksne til å mishandle et barn til døde? Og hva gjør at verken den nærmeste familien, skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser skjønner hva som skjer - før det er for sent? "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl", svarte Christoffer alltid når han ble spurt hvor alle skadene kom fra. Det vil du også gjøre når du har lest denne boka.

Beskrivelse:

Denne boken forteller historien om Christopher Kihle Gjerstad som døde da han var åtte år. Stefaren ble dømt for å ha mishandlet gutten til døde. Forfatteren gir et bilde av Christoffers oppvekst og adferdsvansker, og problemene som oppstod da moren fikk en ny samboer.

I boken I et hus i Alvdal forteller Kevin for første gang åpent og ærlig hva som gikk så fryktelig galt hjemme hos mamma, og hvilke konsekvenser det har hatt for ham å vokse opp i et hjem preget av rus og omsorgssvikt. Han er eldste sønnen til Alvdal-kvinnen som ble dømt for overgrep mot sine egne barn - Norges første kvinne dømt til forvaring for seksuelle overgrep. Kevin deler modig sin historie. Hans forhold til sin mor gir leseren en forståelse for den sterke lojaliteten barn har til sine foreldre - og hvordan de etter beste evne forsøker å ta ansvar når en av disse mister grepet om sitt liv.

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.

Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.

Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.

Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

I "Brev til min datter" får man følge den i dag 27 år gamle datteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sin egen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre offentlige instanser. Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler, med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning.

En novemberdag i 2020 blir Gisèle Pelicot kalt inn til politiet. Det som i utgangspunktet fremstår som en mindre sak, utvikler seg raskt til et mareritt uten sidestykke. Mannen hun har levd med i femti år, har i nesten et tiår dopet henne ned, voldtatt henne og invitert fremmede menn inn i deres hjem for å gjøre det samme. Overgrepene er systematiske, skjult bak et tilsynelatende ordinært liv – og fullstendig uten hennes viten. Fire år senere velger Gisèle Pelicot å gjøre det utenkelige: Hun åpner rettssalen for offentligheten. Med ordene «Skammen må bytte side» tar hun kontroll over sin egen historie og snur blikket bort fra offeret og mot overgriperne. Valget hennes utløser en global respons og blir et vendepunkt i den internasjonale samtalen om seksuell vold, samtykke og makt. For første gang forteller hun nå sin egen historie. Med uforbeholden ærlighet og stille styrke skriver Pelicot om barndom og kjærlighet, om yrkesliv og morsrollen – og om den langsomme, smertefulle erkjennelsen av hva hun har vært utsatt for. Dette er også fortellingen om veien videre: om sorg, raseri og tap, men også om livsvilje, verdighet og en målrettet søken etter mening etter katastrofen.

En hyllest til livet er både et uforglemmelig vitnesbyrd og et løfte. Gisèle Pelicot viser at skam aldri tilhører den som blir utsatt for vold, at det er mulig å reise seg etter et svik som synes umenneskelig – og at livet igjen kan fylles med farger, kjærlighet og håp.

Dette er boken om et vanlig menneske som ble rammet av det utenkelige, og som endte med å forandre verden.

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comăneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt. I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme – og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram. Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

Hvem var Mina og Mille, og hvorfor klarte ingen å hjelpe dem?

Søndag 8. januar ringte en 27 år gammel mann til politiet og fortalte at han hadde tre livløse tenåringsjenter i leiligheten sin i Spydeberg. For to av dem var det for sent.

De 16 år gamle tvillingsøstrene Mina og Mille Hjalmarsen var døde. I løpet av to år hadde to livlige og høyt elskede jenter endret atferd, utviklet alvorlige spiseforstyrrelser og blitt rusavhengige mens de var i barnevernets omsorg. Helsevesenet hadde forsøkt å behandle spiseforstyrrelsene. Barnevernet hadde forsøkt å hjelpe foreldrene. Men ting ble ikke bedre, problemene ble tvert imot flere og mer alvorlige. I Tvillingene forteller Rønnaug Jarlsbo historien om de to søstrene, og leter etter svar på hvor det gikk galt. Kunne de ha vært reddet? Og hvordan kan vi unngå at noe lignende skjer igjen?