Toppliste: Sanne historier

Tidligere kulturminister Abid Raja er blitt kalt breial, brautende, poserende og dominerende. Hans liv har handlet mye om det motsatte: Om å skjule smertene og handikappet han ble født med, å skjule seg for volden og mobbingen – og å skjule kjærligheten til den han elsker. Skyldfølelsen hans – en blanding av skam og frykt, har hindret ham i å kjenne på de andre følelsene han som menneske er utstyrt med. Alt han har kjent, er et voldsomt sinne. Da han som voksen oppsøkte en erfaren, kvinnelig psykolog for å få hjelp til å beherske temperamentet sitt, spurte hun: «Har du noen idé om hvor det sinnet kommer fra? Er det noe annet i livet ditt som du egentlig er sint for?» Dette er den brutalt ærlige historien om Abid Rajas turbulente klassereise, hans mangeårige kamp for kjærligheten og den smertefulle frigjøringen fra skam, skyld og utenforskap.

Forlagets omtale:

Christoffer Kihle Gjerstad ble bare åtte år. Først fire år senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning. Hva får voksne til å mishandle et barn til døde? Og hva gjør at verken den nærmeste familien, skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser skjønner hva som skjer - før det er for sent? "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl", svarte Christoffer alltid når han ble spurt hvor alle skadene kom fra. Det vil du også gjøre når du har lest denne boka.

Beskrivelse:

Denne boken forteller historien om Christopher Kihle Gjerstad som døde da han var åtte år. Stefaren ble dømt for å ha mishandlet gutten til døde. Forfatteren gir et bilde av Christoffers oppvekst og adferdsvansker, og problemene som oppstod da moren fikk en ny samboer.

Så lenge hun kan huske, har Jehovas vitner og moren vært det viktigste i

Mariannes liv: Møtene med sang og bønn. Morens venner med samme

livssyn som hun selv.

Moren sier at Jehova liker barn som er lydige og gjør som moren og Jehova sier. Dessuten er Harmageddon, verdens undergang, nær, og det må de fortelle til så mange som mulig, slik at de kan få en sjanse til å finne sannheten og være blant dem som får innpass i paradis.

Det går bra lenge. Men så begynner Marianne på skolen og oppdager en helt annen verden. Riktignok vil hun gjerne at Jehova (og moren!) skal være fornøyd med henne, men det er gøy å lage julepynt også! Jehovas vitner feirer hverken jul, fødselsdager eller 17. mai.

Løgnene og fortielsene begynner, noen ganger hjulpet av faren, som ikke tilhører menigheten. Siden begynner hun å titte på gutter. Gå med mini skjørt, skulke møter. Ha farlige tanker.

Livet blir vanskelig, og hun foler seg splittet. Utad er hun den prektige Marianne, et forbilde for de andre barna på møtene. Men inni henne er det kaos. Hun er livredd Jehova - og moren. Og hun har alltid dårlig samvittighet. For å bøtre på alle sine synder «døper» hun seg i et breddfullt badekar - ofte flere ganger om dagen - og holder hodet så lenge hun kan under vann. Da vil kanskje Jehova tilgi henne ...

Dødelig brorskap er en fartsfylt true-crime om den norske MC-krigen. Et unikt innblikk i den brutale historien med kaldblodige drap, vilkårlig skyting, angrep med panservernraketter, uskyldige ofre, eksplosjoner og den fatale bombingen i Drammen i 1997, der en tilfeldig kvinne mistet livet.

Hvordan kunne bandekrigen anta slike dimensjoner? Hvorfor maktet ikke politiet å stoppe den eskalerende volden tidligere? Hva ledet til at de ansvarlige først ble tatt over fire år etter eksplosjonen? Gjennom et unikt kildemateriale belyser Øystein Milli for første gang historien om de kriminelle norske MC-klubbene og politiets desperate kamp for å stoppe dem

«Dette er min historie, mitt livsløp. Jeg har sittet hele mitt voksne liv i fengsel og er domfelt for flere svært alvorlige forbrytelser, og i denne boka vil jeg fortelle om en rekke brutale voldshandlinger. Jeg vet hvor fort livet vender, det tar bare brøkdelen av et sekund. Du vet det ikke da, men den hendelsen, enten du er offer, etterlatt eller gjerningsmann, vil følge deg resten av livet.»

STIG MILLEHAUGEN (f. 1969) er domfelt for en rekke ran, gisseltakinger og to drap. Han har vært fengslet i 35 år, noe som gjør ham til den lengst sonende i Norge. I 2012 ble han idømt lovens strengeste straff på 21 års forvaring for drapet på Mohammed «Jeddi» Javed. Tiden i forvaring har han i hovedsak de siste årene brukt på å lese og skrive. Dette er hans historie, skrevet av ham selv.

Anne Catrine Jacobsen ble utsatt for seksuelle overgrep fra sin far og ble systematisk og alvorlig mishandlet av sin mor i tolv år. Hun er den første i Norge som har fått tilkjent voldsoffer- og billighetserstatning for de lidelser hun ble påført. Her forteller hun sin historie. Boken ble utgitt i 2000.

Jeg har egentlig aldri villet fortelle denne historien. Jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Men nå som jeg har fått opplevelsene på avstand føles det riktig å dele mer av hvem jeg er og hva jeg kommer fra.

Hvis jeg kunne velge, ville jeg blitt plassert i fosterhjem den dagen jeg ble født. Det høres kanskje helt sjukt ut, men oppveksten min unner jeg virkelig ingen. Det var et helvete. Da jeg var 11 år, var begeret så til de grader overfylt at jeg satte meg på trappa utenfor hos barnevernet, for å be om et nytt sted å bo. Siden ble det for vanskelig i fosterhjemmet, og jeg fikk flytte for meg selv som 17-åring. Diagnose på den tiden: anoreksi.

Fram til da hadde livet vært en lang rekke av vold, frykt, bekymringsmeldinger, narkotikasalg, barnevernsmøter, mishandling, krisehjem, blåveiser, selvmordstanker, indre drama og voksne mennesker som sviktet - igjen og igjen. Heldigvis mikset med noen gode personer og perioder underveis.

I denne boken forteller jeg om menneskene, hendelsene og tankene som jeg ikke har klart å fortrenge opp i gjennom. Dette er grunnen til at jeg er meg. Uten Shirog, ingen Isabel. Shit, jeg får fremdeles frysninger av å høre det navnet.

Da Paulina er 22 år gammel, møter hun drømmemannen: Jim. Han er sterk, karismatisk og klar til å danne familie. Det begynner som en vakker kjærlighetshistorie på internett, men fører snart til en hverdag preget av trusler, overgrep og syke seksuelle tilbøyeligheter. I fire måneder utnyttes Paulina som sexslave, og Jim selger kroppen hennes til menn som får gjøre hva de vil med henne. Han blir stadig mer sjalu og med kontinuerlige trusler kontrollerer han hvert skritt hun tar. Til slutt ser hun ingen annen utvei enn å begå selvmord. Men før Paulina setter planen ut i verket, oppdager hun at hun er gravid, og det gir henne krefter til å rømme.

Noen år senere møter hun overgriperen i retten. Han blir dømt til lang fengselsstraff

Det var 13. mars 2006. Lennart Faugli var på vei ut fra tingretten på Mysen. Lennart var beryktet i distriktet. Han stod tiltalt for en rekke grove narkotikaforbrytelser, trusler og vold. Dette var første dag av en sak som skulle vare i to uker.

Lennart var på vei mot politibilen under eskorte. Men han kom aldri så langt. En mann kom ut av en parkert bil og skjøt Lennart 14 ganger på kloss hold. Den kvelden sendte Dagsrevyen direkte fra Mysen. Politiet kalte det en ren henrettelse. Andre et drap i mafiastil.

Drapet avdekket en konflikt med dype røtter i og utenfor Østfold. En konflikt som splittet lokalsamfunnet og hadde forgreininger til de tyngste gjengmiljøene i Oslo: Bandidos, Young Guns og Tveitagjengen. En konflikt om dop, ære og personlig rivalisering.

Få eller ingen spurte seg hvorfor det skjedde. Hvordan gikk Lennart Faugli fra å være skoleflink idrettsgutt til narkolanger, torpedo, drapsmann og til sist drapsoffer?

«Navnet mitt er arabisk og betyr drøm. Broren min kunne ikke vite det da han foreslo at jeg skulle hete Ahlam, men jeg begynte å drømme allerede som liten jente. Om å reise til Europa. Om å være fri.» Mange kjenner allerede Shirog, jenta med den tøffe oppveksten som til slutt blomstret som Isabel. Historien om moren hennes Ahlam har derimot vært ukjent for de fleste. Ahlam vokser opp i Irak som datteren til en perser, men først da hun fyller tolv år, finner hun ut hvem de egentlige foreldrene er. Barndommen hennes er preget av strenge kulturelle regler og mangel på tilhørighet, og i begynnelsen av 20-årene blir hun giftet bort til en mann hun ikke elsker. I 1993 rømmer Ahlam til Norge. Hun kommer til et mørkt og iskaldt Stavanger, med datteren Shehed på armen og Isabel i magen. Det nye livet skal bli alt annet enn hun hadde forestilt seg. Etter noen år plasserer barnevernet begge døtrene i fosterhjem, og Isabel utvikler et sterkt sinne mot moren og de andre familiemedlemmene som har forårsaket situasjonen. Her forteller Isabel og Ahlam historien sin, fra hvert sitt ståsted. Dette er beretningen om en mors sorg, en datters hat og en følelsesladd forsoning - som viser at nesten alt kan tilgis. Hanne Aardal (f. 1974) er utdannet journalist og har 25 års erfaring som redaktør og skrivende for landets største magasiner. Hun har også bidratt til flere bøker. «Det vi ikke sa» har hun ført i pennen etter samtaler med Isabel Raad og Ahlam Khalil over et helt år.

Eirik Jensen var i en årrekke en av politiets mest betrodde medarbeidere. Han var utradisjonell og frittalende, og i løpet av sine over tretti år i tjenesten tilegnet han seg betydelig kunnskap om hva som må gjøres for å forebygge kriminalitet.

I På innsiden inviteres leseren inn i politiets arbeid. Jensen har gått i bresjen for den såkalte dialogmodellen, der man foregriper kriminalitet ved å snakke med motparten.

Han har gått i dialog med blant annet A-gjengen, B-gjengen, Young Guns, Hells Angels og Bandidos. Tanken er å behandle folk som mennesker, ikke som kriminelle.

Så lenge de ikke trår over grensene som loven setter.

Slik etablerte han et enormt kontaktnett. Kollegaer omtalte ham som en som var på jobb 24 timer i døgnet.

Så smalt det.

Hun var programmert til å drepe – en thriller fra det virkelige liv. Klokken har akkurat passert midnatt den 10. januar 2004. Sara er 27 år og sitter i en Volvo, på vei mot Knutby. Ute er det mørkt og stille. Hun er liten og redd, og føler seg mest som en robot, programmert til å drepe. Barnepiken i Knutby er en dokumentarroman om den beryktede Knutby-saken, skrevet av journalisten og forfatteren Thomas Sjöberg.

Svanhild var 21 år da hun ble gravid og skulle føde sitt andre barn. Hun oppsøkte barnevernet 2001 for å få hjelp. Hun slet økonomisk, samt at far til barnet hadde rusproblemer. Svanhild brøt senere ut av samboerforholdet og fant seg ny kjæreste. Barnevernet mente at Svanhild var omsorgsfull, men at hun ikke hadde gode nok teoretiske evner til å oppdra barna fra den dagen de begynte på skolen. Fortellingen om Svanhild er skammens historie. Man tror knapt det man hører. Aage Georg Sivertsen er utdannet historiker og kriminolog og har skrevet er rekke bøker om maktmisbruk og sosial urettferdighet.

På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen.

Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle.

Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv.

«Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.

I 1992 rystes Norge av Bjugn-saken, der flere mennesker i bygda arresteres, mistenkt for seksuelle overgrep mot barn i en barnehage, og hvor en person tilslutt blir tiltalt. Hovedmistenktes ektefelle, som selv ble arrestert, forteller her sin historie om spillet hun føler har ødelagt både henne og familien hennes. Boken ble skrevet i 1994.

Dette er historien om Annika Östberg som i 1981 ble arrestert for to mord hennes kjæreste beviselig hadde begått. Hun ble i 1983 dømt til fengsel på livstid for å ha bistått kjæresten Bob Cox med å drepe en bareier og en politimann i USA i 1981. Hun satt i et av Californias verste kvinnefengsler. Lydboka baserer seg på boka som kom ut mens hun fortsatt satt i fengsel. Hun søkte fire ganger om å få en tidsbestemt dom og om å få sone resten av dommen i Sverige. Daværende statsminister Göran Persson tok i 2001 opp saken med president George W. Bush. I mai 2007 diskuterte daværende statsminister Fredrik Reinfeldt saken med Californias guvernør Arnold Schwarzenegger. 8. april 2009 ble Annika Östberg endelig overført til Sverige for å sone resten av dommen der. Hun ble løslatt 2. mai 2011.

Ida Skjelbakken er en ung og vakker kunststudent. Verden ligger for hennes føtter. Alt er mulig. Hun møter kubanske Julio, og sammen åpner de en skyteskole i Miami. Det går veldig bra - en stund. En søndagsmorgen dundrer det på døren. Ida blir arrestert - siktet for identitetstyveri og ulovlig våpenbesittelse. Hun blir satt i varetekt på ubestemt tid. En inspirerende og tankevekkende bok om Ida S. Skjelbakkens opphold i et amerikansk fengsel. Hun griper den unike muligheten til å gi slipp på alle materielle goder og til å utforske sin kreative side. Hvor utrolig det enn kan virke, klarer hun å få noe verdifullt ut av situasjonen og blir etter hvert en god støtte for de andre fangene.

Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen? Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger igjen.

Ola Ødegaard ble sendt ut på tiggerferd som 6-åring, grovt utnyttet i fosterhjem og til slutt feilplassert som evneveik. På tross av overgrep og mishandling ga Ødegaard aldri opp, og tok skritt for skritt igjen det forsømte.

Tusenvis av mennesker har hatt nær døden-opplevelser, men forskere mener at opplevelsene kun skyldes fantasier. Eben Alexander, en høyt utdannet nevrokirurg, var en av disse. Han visste at nær døden-opplevelser føles ekte, men at de er fantasier som hjernen produserer i ekstreme stress-situasjoner. Men så ble han selv syk av en sjelden sykdom, og hjernen sluttet å virke. I syv dager lå han i koma og legene var i ferd med å avslutte behandlingen da han plutselig kom tilbake til livet. At Eben Alexander overlevde er et medisinsk mirakel. Men historien han kunne fortelle da han våknet er et like stort mirakel. Mens kroppen lå i koma, dro Alexander ut av kroppen og denne verden, til et sted der han møtte en engel som viste ham veien til en annen dimensjon. Der møtte han en guddommelig kraft, selveste skaperen av universet. Før han opplevde dette trodde han verken på Himmelen, Gud eller sjelen. I dag mener Alexander at god helse bare kan oppnås når vi innser at døden kun er en overgang til en ny tilværelse.